Det er kaldt og mørkt ute. Vekkerklokken ringer, og Harald Blåtann våkner brått, i året 981.

– Å nei, gjesper han. – Jeg hater mandager.

Eller … Det var nok en hane snarere enn en vekkerklokke. Og det het heller ikke mandag på hans tid, kanskje snarere månens dag.

Den gang het dagene nemlig: Månens dag, Tyrs Dag, Odins dag, Tors dag, Friggs dag, laugardag, Solens dag. Oppkalt delvis etter de nordiske gudene.

Men hvorfor valgte de gudenes navn?

Det lurer en av Videnskab.dks lesere på. Morten Geday skriver:

«Gudene fra nordisk mytologi har gitt navn til ukedagene våre. I Italia er de romerske gudene som har den funksjonen. Har det vært en kulturutveksling mellom nord og sør, før kristendommen oppsto, som kan forklare denne sammenhengen?»