Kilde: Basar (Cappelen Damm)
Hva er påske?
Påske er ei kristen høytid. Høytida handler om Jesus som døde og sto opp igjen. I Norge har mange ferie i påsken.
Når feirer vi påske?
Det er forskjellig fra år til år når vi feirer påske, men vi feirer alltid påske i april eller mars. De spesielle dagene i påsken kalles: palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, første og andre påskedag.
Påskesøndager 2021–2024:
2021: 4. april
2022: 17. april
2023: 9. april
2024: 31. mars
Hvilke påsketradisjoner har vi i Norge?
Påsken er en kristen høytid, men det er få i Norge som går i kirka disse dagene. Noen ser gudstjeneste på TV eller hører på radio.
Det er mange som maler egg og pynter med disse før påske. Noen pynter også med gule påskekyllinger. Mange barn får påskeegg som er laget av papir. Påskeegga fyller vi med sjokolade og andre godterier. De voksne gjemmer påskeegga, og barna skal prøve å finne dem.
Vi vet ikke helt sikkert hvorfor egg er viktig i påsken, men noen tror egg alltid har vært viktig på våren. Det er blant annet fordi de symboliserer nytt liv. Før i tida la ikke hønene egg på vinteren. Derfor var det fest når våren kom og hønene begynte å legge egg.
En annen viktig tradisjon er påsketur. Mange nordmenn drar til hytta på fjellet for å stå på ski.
I påskeferien er det mange som leser påskekrim. Å lese bøker om krim og mysterier i påsken er typisk norsk. De norske forfatterne Jo Nesbø og Karin Fossum har skrevet mange populære krimbøker. Det er også mange nordmenn som ser påskekrim på TV.
Hva er påske?
Påske er ei kristen høytid. Høytida handler om Jesus som døde og sto opp igjen. I Norge har mange ferie i påsken.
Når feirer vi påske?
Det er forskjellig fra år til år når vi feirer påske, men vi feirer alltid påske i april eller mars. De spesielle dagene i påsken kalles: palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, første og andre påskedag.
Påskesøndager 2021–2024:
2021: 4. april
2022: 17. april
2023: 9. april
2024: 31. mars
Hvilke påsketradisjoner har vi i Norge?
Påsken er en kristen høytid, men det er få i Norge som går i kirka disse dagene. Noen ser gudstjeneste på TV eller hører på radio.
Det er mange som maler egg og pynter med disse før påske. Noen pynter også med gule påskekyllinger. Mange barn får påskeegg som er laget av papir. Påskeegga fyller vi med sjokolade og andre godterier. De voksne gjemmer påskeegga, og barna skal prøve å finne dem.
Vi vet ikke helt sikkert hvorfor egg er viktig i påsken, men noen tror egg alltid har vært viktig på våren. Det er blant annet fordi de symboliserer nytt liv. Før i tida la ikke hønene egg på vinteren. Derfor var det fest når våren kom og hønene begynte å legge egg.
En annen viktig tradisjon er påsketur. Mange nordmenn drar til hytta på fjellet for å stå på ski.
I påskeferien er det mange som leser påskekrim. Å lese bøker om krim og mysterier i påsken er typisk norsk. De norske forfatterne Jo Nesbø og Karin Fossum har skrevet mange populære krimbøker. Det er også mange nordmenn som ser påskekrim på TV.
kristen – cristão
Før i tida – naquela época, antigamente
I påsken – na Páscoa
På våren – no outono
På vinteren – no inverno
godteri (n.) – doce
gudstjeneste (m.) – culto
hytte (f.) – cabana
høytid (f.) – feriado
palmesøndag (m.) – Domingo de ramos
langfredag (m.) – Sexta-feira Santa
påskeaften (m.) – Véspera de Páscoa
påskeegg (n.) – ovo de Páscoa
påskekrim (m.) – crime de Páscoa
påskekylling (m.) – galinha de Páscoa
skjærtorsdag (m.) – Quinta-feira Santa
å dø – morrer
å feire – comemorar
å fylle – preencher
å gjemme – esconder
å handle om – tratar-se de, falar sobre
å kalles – ser chamado
å legge egg – botar ovo
å male – pintar
å pynte med – decorar
å stå på ski – esquiar
å stå opp igjen – ressuscitar
O que é a Páscoa?
A Páscoa é um feriado cristão. O feriado é sobre Jesus que morreu e ressuscitou. Na Noruega, muitas tiram férias na Páscoa.
Quando celebramos a Páscoa?
É diferente de ano para ano quando celebramos a Páscoa, mas sempre celebramos a Páscoa em abril ou março. Os dias especiais da Páscoa são chamados: Domingo de Ramos, Quinta-feira Santa, Sexta-feira Santa, Véspera da Páscoa, primeiro e segundo dias da Páscoa.
Domingos de Páscoa 2021-2024:
2021: 4 de abril
2022: 17 de abril
2023: 9 de abril
2024: 31 de março
Que tradições de Páscoa temos na Noruega?
A Páscoa é um feriado cristão, mas poucos na Noruega vão à igreja nesses dias. Algumas pessoas assistem ao culto na TV ou ouvem rádio.
Há muitos que pintam ovos e os decoram antes da Páscoa. Alguns também decoram galinhas de Páscoa amarelas. Muitas crianças ganham ovos de Páscoa feitos de papel. Os ovos de Páscoa nós preenchemos com chocolate e outros doces. Os adultos escondem os ovos de Páscoa e as crianças tentarão encontrá-los.
Não sabemos ao certo por que os ovos são importantes na Páscoa, mas alguns acreditam que os ovos sempre foram importantes na primavera. Isso ocorre, entre outras coisas, porque eles simbolizam uma nova vida. No passado, as galinhas não botavam ovos no inverno. Por isso, acontecia uma grande festa quando chegava a primavera e as galinhas começavam a pôr ovos.
Outra tradição importante é o passeio de Páscoa. Muitos noruegueses vão para a cabana na montanha para esquiar.
Durante as férias da Páscoa, muitas pessoas lêem histórias de crimes de Páscoa. Ler livros sobre crimes e mistérios na Páscoa é tipicamente norueguês. Os autores noruegueses Jo Nesbø e Karin Fossum escreveram muitos livros populares sobre crimes. Há também muitos noruegueses que assistem a crimes de Páscoa na TV.
1. O uso do pronome relativo (relativt pronomen) “som”:
Esse pronome, normalmente, faz referência a um termo anterior dentro de um enunciado, substituindo-o para que não seja necessário repartir a ideia em várias orações ou torná-la muito repetitiva. Em vista disso, esse pronome funciona como uma conexão entre duas sentenças, comumente aparecendo no início daquela que se liga à outra.
Høytida handler om Jesus som døde og sto opp igjen
O feriado é sobre Jesus que morreu e ressuscitou
2. A forma do adjetivo em estruturas definidas:
Quando um adjetivo se encontra em uma estrutura definida, ele recebe a terminação -e. Antes do adjetivo com “e”, haverá um complemento que pode ser o den (masculina ou feminina), det (neutra) ou de (plural) e, em posição posterior, haverá a palavra com a terminação definida, ou seja, -en (masculina), -a/-en (feminina), -et (neutra) ou –a/-ene (plural).
| Complemento | Terminação "e" | Artigo definido enclítico | Tradução |
|---|---|---|---|
|
Den |
siste |
festen |
"A última festa" |
|
Den |
kristne |
høytida/høytiden |
"O feriado cristão" |
|
Det |
store |
påskeegget |
"O grande ovo de Páscoa" |
|
De |
spesielle |
dagene |
"Os dias especiais" |
3. Verbos terminados em “-s” (voz passiva):
A maioria dos verbos pode receber a terminação “-s”. Assim, o verbo passa de voz ativa para voz passiva: Na voz passiva, alguém ou algo faz a ação, e na forma passiva, algo ou alguém recebe a ação:
Vi kaller denne dagen for […]
Nós chamamos esse dia de […]
Denne dagen kalles […]
Esse dia é chamado de […]
4. Voz passiva feita com o verbo “bli”
Além da maneira acima, também é possível criar a voz passiva fazendo o uso do verbo “bli”, como apresentado aqui:
Mange barn får påskeegg som er (blitt) laget av papir
Muitas crianças recebem ovos de Páscoa que são feitos de papel […]
O verbo acima está no tempo verbal presens perfektum e, nesse caso, não é necessário escrever o “blitt”.
5. A diferença entre o presens perfektum e o preteritum
Analisaremos dois exemplos. O primeiro está no tempo preteritum e o segundo, no tempo presens perfektum:
Før i tida la ikke hønene egg på vinteren
Antigamente, as galinhas não botavam ovos no inverno
De norske forfatterne Jo Nesbø og Karin Fossum har skrevet mange populære krimbøker
Os autores Jo Nesbø e Karin Fossum escreveram muitos livros populares de crime
O tempo preteritum é geralmente acompanhado e reforçado por um advérbio que consolida uma ação que ocorreu no passado; no caso do primeiro exemplo acima, temos før i tida “antigamente”. Portanto, o preteritum é usado em eventos que já estão concretizados e finalizados no passado. O presens perfektum, por sua vez, pode ser usado quando queremos descrever uma ação que começou no passado e continua no presente ou quando queremos falar sobre algo do passado sem nos preocuparmos com o momento em que ocorreu, mas sim com o resultado da ação. No caso do segundo exemplo acima, não importa quando eles escreveram os livros, mas sim que eles escreveram (e ainda escrevem).
