O dia nacional da Noruega acontece em 17 de maio. Abaixo você encontra três pequenos textos sobre esse dia. Em seguida, os mesmos textos estão apresentados com as palavras importantes em negrito e coloridas, e também um vocabulário traduzido. Na terceira parte você encontra a tradução e, por fim, a explicação gramatical de alguns elementos desses textos. Esse material não possui exercícios.
Hipp, hipp, hurra!
Texto retirado do livro Fabel 2 (Aschehoug, p. 141)
Dette er den dagen med alle flaggene. Den dagen vi har gledet oss til.
Vi tar på oss de fineste klærne.
Skolen er stengt.
Likevel går vi for å møte klassen.
Vi skal gå i tog.
Vi skal synge de sangene vi har øvd på. Flagget er rødt, hvitt og blått.
Langs veien står alle som skal se på oss. Vi ser etter dem vi skal vinke til.
Hurra, hurra, hurra! roper vi.
Det er Norges bursdag.
17. mai.
Den beste dagen for hele Norge.
De som laget Grunnloven
Texto retirado do livro Fabel 2 (Aschehoug, p. 142)
For lenge siden var det Danmark som eide Norge. I 1814 tapte Danmark en stor krig.
Sverige vant. De ville ha en premie. Sverige fikk Norge som premie.
Etter krigen i 1814 skulle Norge lage sin egen lov. Men hvem skulle lage den?
Mange hadde lyst. Noen måtte velges.
Til slutt møtte 112 menn på Eidsvoll.
Her laget de Grunnloven.
De som laget Grunnloven, kalles eidsvollsmennene.
Eidsvollsbygningen er et av Norges viktigste hus.
Det var her eidsvollsmennene bestemte at Norge skulle være et fritt land.
Vi skulle ha konge, og folk skulle ha stemmerett. Det er dette vi feirer 17. mai hvert år.
17. mai 1814 skrev alle eidsvollsmennene navnet sitt under Grunnloven.
Da hadde de vært sammen i fem uker. Nå var loven endelig ferdig.
Alle eidsvollsmennene holdt hverandre i hånda.
Så ropte de: Enig og tro til Dovre faller!
Huset der Grunnloven ble skrevet, finnes fortsatt. Det heter Eidsvollsbygningen og brukes til museum.
Hit kommer skoler på besøk. De kan se det rommet der Grunnloven ble laget. De får også gå rundt i resten av huset.
Du lurer kanskje på hvor lovene lages nå for tiden?
Det skjer i Oslo. På Stortinget. Det er det huset med løver foran og som ligger midt i byen.
Slik feirer vi 17. mai:
Retirado e adaptado de Scandinavian Traveller
Iskrem-bonanza
På 17. mai er det god skikk at barna får spise så mye godt de bare vil. Iskrem er nok den viktigste retten på 17. mai-menyen.
Pølsefest
Selv om 17. mai er en festdag, står pølser høyt i kurs på denne dagen. Mange spiser hyggelig 17. mai-frokost, men når man går ut for å se barnetogene, kjøper folk pølser. Ifølge kjøttvareprodusenten Nortura går det med 20 millioner pølser på 17. mai, det vil si at hver nordmann spiser fire pølser på denne dagen.
Barnetogene
I mange land er det militær oppvisning på nasjonaldagen, men i Norge sender man ut det beste man har: barna! Mange tusen barn er ute og går i tog på denne dagen. Det største toget finner du i Oslo der rundt 60 000 barn går opp til Det kongelige slott.
Bunad
Folk kler seg i sin fineste stas. Bunad, som er en høytidsdrakt tuftet på folkedrakt, er spesielt populært […]. På 17. mai lyser bunadskledde og feststemte kvinner og menn i vakre drakt med sølv og mange andre forseggjorte og flotte drakter.
17. mai-tale
Man kan ikke bare spise is og se på barnetog på 17. mai. Det må være litt alvor også. Ved siden av de faste innslagene som flaggheising og sang, så er 17. mai-talen et svært viktig innslag.
Russefeiringen
Når norske elever er ferdig med videregående skole, markeres det med en gedigen feiring. Du kjenner dem igjen på sine røde og blå kjeledresser. Planleggingen starter gjerne allerede året før selve russefeiringen. Russetiden starter i slutten av april og avsluttes den 17. mai.
Aqui você visualiza o mesmo texto que você acabou de ler acima, no entanto, com as palavras em negrito e coloridas, de acordo com o gênero gramatical. Abaixo há uma tabela com as palavras e o significado em português:
Verbos em azul
Palavras temáticas em vermelho
Advérbios em roxo
Substantivos em verde
Preposições em azul piscina
Adjetivos em amarelo
Subjunções em cinza
Hipp, hipp, hurra, hurra!
Dette er den dagen med alle flaggene. Den dagen vi har gledet oss til.
Vi tar på oss de fineste klærne.
Skolen er stengt.
Likevel går vi for å møte klassen.
Vi skal gå i tog.
Vi skal synge de sangene vi har øvd på. Flagget er rødt, hvitt og blått.
Langs veien står alle som skal se på oss. Vi ser etter dem vi skal vinke til.
Hurra, hurra, hurra! roper vi.
Det er Norges bursdag.
17. mai.
Den beste dagen for hele Norge.
De som laget Grunnloven
For lenge siden var det Danmark som eide Norge. I 1814 tapte Danmark en stor krig
Sverige vant. De ville ha en premie. Sverige fikk Norge som premie.
Etter krigen i 1814 skulle Norge lage sin egen lov. Men hvem skulle lage den?
Mange hadde lyst. Noen måtte velges.
Til slutt møtte 112 menn på Eidsvoll.
Her laget de Grunnloven.
De som laget Grunnloven, kalles eidsvollsmennene.
Eidsvollsbygningen er et av Norges viktigste hus.
Det var her eidsvollsmennene bestemte at Norge skulle være et fritt land.
Vi skulle ha konge, og folk skulle ha stemmerett. Det er dette vi feirer 17. mai hvert år.
17. mai 1814 skrev alle eidsvollsmennene navnet sitt under Grunnloven.
Da hadde de vært sammen i fem uker. Nå var loven endelig ferdig.
Alle eidsvollsmennene holdt hverandre i hånda.
Så ropte de: Enig og tro til Dovre faller!
Huset der Grunnloven ble skrevet, finnes fortsatt. Det heter Eidsvollsbygningen og brukes til museum.
Hit kommer skoler på besøk. De kan se det rommet der Grunnloven ble laget. De får også gå rundt i resten av huset.
Du lurer kanskje på hvor lovene lages nå for tiden?
Det skjer i Oslo. På Stortinget. Det er det huset med løver foran og som ligger midt i byen.
Slik feirer vi 17. mai
Iskrem-bonanza
På 17. mai er det god skikk at barna får spise så mye godt de bare vil. Iskrem er nok den viktigste retten på 17. mai-menyen.
Pølsefest
Selv om 17. mai er en festdag, står pølser høyt i kurs på denne dagen. Mange spiser hyggelig 17. mai-frokost, men når man går ut for å se barnetogene, kjøper folk pølser. Ifølge kjøttvareprodusenten Nortura går det med 20 millioner pølser på 17. mai, det vil si at hver nordmann spiser fire pølser på denne dagen.
Barnetogene
I mange land er det militær oppvisning på nasjonaldagen, men i Norge sender man ut det beste man har: barna! Mange tusen barn er ute og går i tog på denne dagen. Det største toget finner du i Oslo der rundt 60 000 barn går opp til Det kongelige slott.
Bunad
Folk kler seg i sin fineste stas. Bunad, som er en høytidsdrakt tuftet på folkedrakt, er spesielt populært […]. På 17. mai lyser bunadskledde og feststemte kvinner og menn i vakre drakt, med sølv og mange andre forseggjorte og flotte drakter.
17. mai-tale
Man kan ikke bare spise is og se på barnetog på 17. mai. Det må være litt alvor også. Ved siden av de faste innslagene som flaggheising og sang, så er 17. mai-talen et svært viktig innslag.
Russefeiringen
Når norske elever er ferdig med videregående skole, markeres det med en gedigen feiring. Du kjenner dem igjen på sine fargefulle kjeledresser. Planleggingen starter gjerne allerede året før selve russefeiringen. Russetiden starter i slutten av april og avsluttes den 17. mai.
Lista de palavras
fargefull – colorido
forseggjort – meticulosamente feito, elaborado
gedigen – sólido, puro; grandioso
endelig – finalmente
for lenge siden – há muito tempo
fortsatt – ainda
likevel – no entanto
langs veien – ao longo do caminho
nok – provavelmente
nå for tiden – hoje em dia
på denne dagen – nesse dia
til slutt – por fim
i slutten av – no final de
ved siden av – ao lado de, além de
ifølge – de acordo com
der – onde
for å – com a intenção de, para…
før – antes de
selv om – embora
Estruturas complexas:
å holde (noen) i hånda – dar (a alguém) a mão
å kle seg i sin fineste stas – se vestir com traje a rigor
(noe) står høyt i kurs – ser muito apreciado
Verbos:
å avsluttes – terminar
å bestemme – decidir
å få – conseguir, ser capaz de
det går med (noe) – ser consumido, ser usado
å glede seg til – se empolgar para
å kjenne (noen/noe) igjen på – reconhecer (algo, alguém) em
å lure på om – estar pensando se
å lyse – brilhar
å markeres – ser marcado
å se etter – procurar
å skje – acontecer
skulle – deveria
å ta på seg – se vestir
å tape – perder
å tufte på – basear-se em
å velges – ser selecionado
å vinke til – acenar para
å øve på – treinar, exercitar
kjøttvareprodusent (m.) – fabricante de produtos de carne
krig (m.) – guerra
innslag (n.) – elemento
lov (m.) – lei, legislação
lyst (m.) – vontade
løve (m.f.) – leão
rett (m.) – direito
skikk (m.) – tradição, costume
stemmerett (m.) – direito de voto
barnetog (n.) – desfile de crianças (“trem de crianças”)
bunad – roupa tradicional norueguesa
Det kongelige slott – O palácio real
drakt (m.) – traje
eidsvollsbygning (m./f.) – Casarão de Eidsvoll
flagg (n.) – bandeira
flaggheising (m./f.) – hasteamento da bandeira
folkedrakt (m.) – traje popular
godt (n.) – guloseima
Grunnlov (m.) – Constituição
høytidsdrakt (m.) – traje festivo
kjeledress (m.) – macacão
konge (m.) – rei
oppvisning (m./f.) – desfile, demonstração
russefeiring (m./f.) – comemoração dos russ
sang (m.) – canção
tale (m.) – discurso
bunadskledd – vestido com bunad
feststemt – em clima de festa
Enig og tro til Dovre faller – Unidos e Fiéis até que Dovre caia!
Hurra, hurra, hurra – Viva, viva, viva!
å gå i tog – desfilar (“caminhar em trem”)
Tradução
Os três textos estão traduzidos abaixo. A tradução foi feita de maneira bastante literal para fins didáticos.
Viva, viva, viva!
Este é aquele dia com todas as bandeiras. Aquele dia pelo qual estávamos ansiosos.
Colocamos as roupas mais bonitas.
A escola está fechada.
Mesmo assim, saímos para encontrar a classe.
Iremos desfilar.
Iremos cantar as músicas que ensaiamos. A bandeira é vermelha, branca e azul.
Ao longo do caminho estão todos aqueles que irão olhar para nós. Estamos procurando aqueles para os quais iremos acenar.
Viva, viva, viva! nós gritamos.
É o aniversário da Noruega.
17 de maio.
O melhor dia para toda a Noruega.
Aqueles que fizeram a Constituição
Há muito tempo, a Dinamarca possuía a Noruega. Em 1814, a Dinamarca perdeu uma grande guerra
A Suécia venceu. Eles queriam um prêmio. A Suécia recebeu a Noruega como prêmio.
Após a guerra em 1814, a Noruega deveria fazer sua própria legislação. Mas quem iria fazê-la?
Muitos tiveram vontade. Alguns tiveram que ser eleitos.
Por fim, 112 homens se encontraram em Eidsvoll.
Lá eles fizeram a Constituição.
Aqueles que fizeram a Constituição são chamados de homens de Eidsvoll.
O casarão de Eidsvoll é uma das casas mais importantes da Noruega.
Foi lá que os homens de Eidsvoll decidiram que a Noruega deveria ser um país livre.
Deveríamos ter um rei e as pessoas deveriam ter o direito de votar. É isso o que celebramos no dia 17 de maio de cada ano.
Em 17 de maio de 1814, todos os homens de Eidsvoll assinaram seus nomes na Constituição.
Naquele momento, eles tinham ficado juntos por cinco semanas. Agora a lei finalmente foi cumprida.
Todos os homens de Eidsvoll deram as mãos.
Então eles gritaram: unidos e fiéis até que Dovre caia!
A casa onde foi a Constituição foi escrita ainda existe. É chamada de “casarão de Eidsvoll” e é usada como um museu.
Lá as escolas vão visitar. Eles podem ver a sala onde a Constituição foi feita. Eles também podem caminhar pelo resto da casa.
Talvez você possa estar se perguntando onde as leis estão sendo feitas atualmente?
Isso acontece em Oslo. No Storting. É a casa com leões na frente e que fica localizada no centro da cidade.
Assim comemoramos o 17 de maio:
Bonanza de sorvete
No dia 17 de maio, há um bom costume de que as crianças comam quantas guloseimas elas quiserem. O sorvete é provavelmente o prato mais importante do menu do 17 de maio.
Festa da salsicha
Embora 17 de maio seja um dia festivo, salsichas estão em alta neste dia. Muitos tomam um bom café da manhã de dia 17 de maio, mas quando se sai para ver os desfiles das crianças, o povo compra salsichas. De acordo com a fabricante de produtos de carne Nortura, 20 milhões de salsichas são consumidas no dia 17 de maio, o que significa que cada norueguês come quatro salsichas neste dia.
Os desfiles infantis
Em muitos países há um desfile militar no Dia Nacional, mas na Noruega se envia o que se tem de melhor: as crianças! Muitas milhares de crianças ficam fora de casa e desfilam nesse dia. O maior desfile você encontra em Oslo, onde cerca de 60.000 crianças caminham subindo até o Palácio Real.
Bunad
As pessoas se vestem com trajes a rigor. O bunad, que é um traje festivo baseado em trajes folclóricos, é especialmente popular […]. Em 17 de maio, brilham as mulheres vestidas com bunad e em clima festivo e os homens, com seus lindos trajes com prata e muitos outros trajes elaborados meticulosamente.
Discurso de 17 de maio
Não se pode apenas tomar sorvete e assistir aos desfiles das crianças no dia 17 de maio. A comemoração também deve ser um pouco séria. Além dos elementos regulares como o hasteamento da bandeira e canção, o discurso de 17 de maio também é um elemento muito importante.
Comemorações dos russ
Quando os alunos noruegueses terminam o ensino médio, isso é marcado com uma grandiosa comemoração. Você os reconhece pelo macacão vermelho e azul. O planejamento geralmente começa já um ano antes da comemoração. O período da comemoração começa no final de abril e termina em 17 de maio.
Gramática
A) Alguns verbos auxiliares que aparecem nos três textos:
- Vi skal gå i tog. Vi skal synge.
“Iremos desfilar. Iremos cantar” - Vi skulle ha konge, og folk skulle ha stemmerett
“Deveríamos ter um rei, e o povo deveria ter direito de voto” - De kan se det rommet der Grunnloven ble laget
“Eles podem ver a sala onde a Constituição foi feita” - På 17. mai er det god skikk at barna får spise så mye godt de bare vil
“No dia 17 de maio é uma boa tradição que as crianças comam quantas guloseimas elas quiserem” - De ville ha en premie.
“Eles queriam ter um prêmio” - Det må være litt alvor også
“Tem que ser um pouco sério também” - Noen måtte velges
“Alguns tiveram que ser eleitos”
- Vi skal gå i tog. Vi skal synge.
B) No primeiro texto, hipp, hipp, hurra, hurra, encontramos estruturas com “som”, oculto, e uma preposição no final:
- Den dagen (som) vi har gledet oss til
“Aquele dia no qual estamos empolgados” - Vi skal synge de sangene (som) vi har øvd på
Cantaremos as canções que ensaiamos - Vi ser etter dem (som) vi skal vinke til
“Procuramos aqueles para os quais iremos acenar”
- Den dagen (som) vi har gledet oss til
Repare que quando já existe um substantivo na segunda frase, o som pode ficar oculto. Também não colocamos a preposição antes do “som”, mas sempre no final. É uma estrutura que lembra muito o inglês.
C) No primeiro texto e, também, no segundo texto de som laget Grunnloven, encontramos estruturas com adjetivo na forma superlativa e na forma definida (bestemt):
- De fineste klærne
“as roupas mais bonitas” - Den beste dagen
“o melhor dia” - Norges viktigste hus
“a casa mais importante da Noruega”
- De fineste klærne
O finest, best e viktigst têm -“e” porque estão na forma definida. Os dois primeiros têm a seguinte entrutura: den/det/de + adjetivo na forma definida (com -e) + substantivo na forma definida. O último tem a estrutura com genitivo: a primeira parte tem -s (Norges), a segunda parte é um adjetivo, que aqui está na forma superlativa e tem que ter o “-e” por ser definido e a terceira parte é um substantivo na forma indefinida, no caso hus.
D) No segundo e terceiro texto, encontramos alguns verbos com -s (passiva)
Quando os verbos recebem um “-s”, eles passam da voz ativa para a voz passiva. É como se colocasse “blir/er + particípio”.
- Noen måtte velges (= bli valgt)
“Alguns tiveram que ser eleitos” - Hvor lages lovene nå for tiden?
“Onde as leis são feitas hoje em dia?” - Russetiden starter i slutten av april og avsluttes den 17. mai
“O período da comemoração de russ inicia no final de abril e é finalizada no dia 17 de maio”
- Noen måtte velges (= bli valgt)
E) Algumas composições entre verbo no particípio + substantivo
O norueguês é uma língua que compõe palavras. A composição pode acontecer entre substantivo + substantivo, verbo + substantivo, mas também entre particípio + substantivo, como é o caso dos exemplos abaixo:
- På 17. mai lyser feststemte og bunadskledde kvinner
“Mulheres em clima de festa e vestidas com bunad”
- På 17. mai lyser feststemte og bunadskledde kvinner
Repare que a palavra feststemt é uma combinação entre fest + stemt. Stemt, que está na forma participial, vem do verbo stemme, que significa, além de outras coisas, “ambientar; estar em clima de algo (de festa, de comemoração, etc..)” e, consequentemente, na forma de particípio significa “ambientado, que está em clima de (algo)”. Portanto, a palavra feststemt significa “que está em clima de festa, ambientado em clima de festa”.
A palavra bunadskledde é uma composição entre bunad + kledde. Kledd é o particípio do verbo å kle “vestir”. Portanto, kledd significa “vestido” e, consequentemente, bunadskledd significa “vestido com bunad”. Sendo assim, a estrutura feststemte og bunadskledde kvinner significa “mulheres em clima de festa e vestidas com bunad”.
