Pesquisadores afirmam que havia vikings na América do Norte no ano de 1021

Forskere slår fast at det var vikinger i Nord-Amerika i år 1021

Em 1891, o pintor Christian Krogh imaginou como seria quando Leif Eiriksson chegou na América

Reportagem do forskning.no, escrita por Lasse Biørnstad, publicada no dia 20 de novembro de 2021, e traduzida pelo fundador do site, Yuri Fabri. Por motivos didáticos, a tradução, em alguns trechos,  foi realizada de maneira bastante literal.

O lugar é chamado L’anse aux Meadows e está localizado no extremo norte da ilha de Newfoundland, no atual Canadá. Sobre uma colina com vista para o mar, exploradores vikings, que tinham assentamentos na Groenlândia, decidiram estabelecer um posto avançado.

Grandes e pequenas casas, e também casas de barcos, foram construídas aqui, e os arqueólogos descobriram oficinas e ferramentas.

Foram o aventureiro norueguês Helge Ingstad e sua esposa Anne Stine Ingstad que encontraram o lugar. Anne Stine Ingstad era arqueóloga e liderou as escavações naquele local entre 1961 e 1968. Você pode ler mais sobre essa história aqui.

Tanto os tipos de casas quanto os objetos escavados indicavam que eram moradores do norte – vikings que viajavam para o exterior.

Até agora, este é o único assentamento viking conhecido na América do Norte, embora as pessoas tenham procurado por outras fazendas e casas, conta Dagfinn Skre ao forskning.no. Ele é professor de Idade do Ferro e arqueologia Viking no Museu de História Cultural. Ele trabalhou extensivamente com a história do assentamento.

 
 

Stedet kalles L’anse aux Meadows og ligger helt nord på øya Newfoundland i dagens Canada. På en høyde med utsikt mot havet valgte viking-utforskere fra bosetninger på Grønland å etablere en utpost.

Her ble det bygget store og små hus og naust, og arkeologene har avdekket verksteder og redskaper.

Det var den norske eventyreren Helge Ingstad og hans kone Anne Stine Ingstad som fant stedet. Anne Stine Ingstad var arkeolog, og ledet utgravningene der mellom 1961 og 1968. Du kan lese mer om denne historien på forskning.no, i en sak fra UiT.

Både hustypene og gjenstander som ble gravd ut tydet på at det var snakk om nordboere – vikinger som reiste ut.

Til nå er dette den eneste, kjente viking-bosetningen i Nord-Amerika, selv om folk har lett etter andre gårder og hus, forteller Dagfinn Skre til forskning.no. Han er professor i jernalder- og vikingarkeologi ved Kulturhistorisk museum. Han har jobbet mye med bosetningshistorie.

Por muito tempo, os pesquisadores consideraram que L’anse aux Meadows era povoada por volta do ano 1000. Skre diz que tal afirmação tem como base, principalmente, as estimativas derivadas das sagas islandesas – as histórias de reis e vikings dessa época. A história sobre a jornada de Leiv Eiriksson para Vinlândia é descrita, por exemplo, na  Saga de Eirik Raude, de acordo com a enciclopédia Store Norske leksikon.

As datações anteriores também tratam dos tipos de objetos encontrados em Newfoundland e em qual período eles se encaixam.

Mas agora, um grupo de pesquisa canadense-holandês chegou em um ano muito específico, em que deve ter havido pessoas lá, com base em datações científicas.

Eles descrevem a pesquisa em um artigo da Nature e concluem que deve ter havido pessoas lá no ano de 1021, mas não são capazes de precisar quando as pessoas chegaram lá ou por quanto tempo estiveram lá.

Mas como eles chegam a um ano tão preciso?

PEDAÇOS DE MADEIRA CORTADOS POR VIKINGS?

Já se passaram muitas décadas desde que o assentamento foi encontrado, mas tentativas preliminares de datar os edifícios e os objetos forneceram grandes lacunas, por conta de métodos desatualizados ou más condições.

Os pesquisadores por trás do estudo da Nature discutem pesquisas anteriores que propõem possíveis datas de toda a Era Viking e que, no entanto, não nos dão uma imagem clara de quando L’anse aux Meadows foi usado.

A nova datação é baseada na datação por radiocarbono. Isso funciona uma vez que organismos vivos, como humanos, árvores ou animais, absorvem carbono enquanto vivem. Ele vira uma parte da madeira ou dos ossos.

Neste estudo, os pesquisadores usaram pedaços de madeira que foram cortados com ferramentas de metal, que não eram utilizadas pelos povos indígenas locais. Os pedaços de madeira têm origem na própria fundação da casa, e vêm de uma possível pilha de resíduos no exterior de uma das casas. Em vista disso, os pesquisadores estão razoavelmente seguros de que se trata de pedaços de madeira cortados pelas mãos dos vikings.

Parte desse carbono nos organismos ou nesses pedaços de madeira é radioativo, em parte por conta da radiação proveniente do espaço que afeta o carbono na atmosfera. Quando a árvore morre, ela para de absorver carbono e o carbono radioativo começa a desaparecer.

Depois de muitos milhares de anos, é possível medir quanto resta desse carbono radioativo e, também, calcular quanto de carbono havia lá. Em seguida, isso tem que ser comparado com curvas meticulosamente desenvolvidas que representam a quantidade de carbono radioativo existente na atmosfera por dezenas de milhares de anos.

Este método fornece uma estimativa aproximada de quando algo estava vivo. Você pode ler mais detalhes sobre essa técnica aqui (em norueguês).

No entanto, os pesquisadores puderam usar um ano muito especial como referência para chegar ao ano de 1021.

EM EVENTO CÓSMICO

A razão para isso é que algo de escala global aconteceu no ano de 993 que de repente aumentou a quantidade de carbono radioativo na atmosfera durante um curto espaço de tempo. O resultado disso pode ser encontrado em árvores de todo o mundo, de acordo com o artigo da Nature. Tal informação se encontra armazenada dentro dos anéis anuais das árvores, e se uma determinada árvore estava viva nos anos de 993/994, esse evento pode ser encontrado.

Com isso, os pesquisadores foram capazes de encontrar vestígios do incidente de 993 e fazer uma contagem progressiva até atingirem as camadas mais externas da árvore, ou seja, o ano em que a árvore foi derrubada. É dessa maneira que eles chegaram ao ano de 1021. Três em cada quatro pedaços de madeira que os pesquisadores examinaram foram derrubados neste ano.

Não se tem totalmente certeza do que aconteceu em 993. O fenômeno é descrito em um artigo de pesquisa da Nature Communications de 2013 (leia clicando aqui), e os pesquisadores acreditam que pode se tratar de fortes erupções de vento solar que atingiram nossa atmosfera.

Assim, possivelmente uma enorme tempestade solar no ano de 993 nos possibilitou obter uma datação confiável de alguns pedaços de madeira de um local viking em Newfoundland.

ANO DE 1021

Pois bem, o que este ano significa para compreendermos o primeiro assentamento europeu na América do Norte?

Dagfinn Skre expõe isso como um fato científico, afirmando que havia um assentamento nórdico no local, e que estava em uso em 1021. Essa datação é, na verdade, bastante próxima das estimativas anteriores, que têm como base fontes históricas.

Ao mesmo tempo, ele acredita que isso não tem grandes consequências para a compreensão da linha do tempo na Era Viking.

– A percepção usual, a partir das sagas, é de que tal assentamento ocorreu um pouco antes ou um pouco depois do ano 1000, diz Dagfinn Skre para forskning.no.

Skre não participou da nova pesquisa, mas esteve envolvido na revisão por pares do artigo da Nature como pesquisador independente. Isso quer dizer que ele revisou, de maneira minuciosa, os fatos e avaliações dos pesquisadores antes de os resultados serem publicados.

– Os pesquisadores das sagas acreditam que o assentamento na Vinlândia existiu por alguns poucos anos, por volta do ano 1000, e o ano de 1021 estaria um pouco no limite da faixa de datação que se pode deduzir das sagas. Mas ninguém acredita que as sagas abrangeram todas as viagens entre a Groenlândia e a Vinlândia.

As sagas que descrevem a jornada de Leiv Eiriksson da Groenlândia para a Vinlândia foram registradas no século XIII, muitas centenas de anos depois do que realmente aconteceu. Essas histórias foram passadas de boca em boca antes de serem anotadas.

MAS QUANTO TEMPO ELES PERMANECERAM?

A partir das sagas, também é possível estimar por quanto tempo eles estiveram lá. No novo artigo de pesquisa, os pesquisadores descrevem diferentes estimativas de duas sagas diferentes. Pode ter sido entre 3 e 13 anos, mas isso é incerto.

– A nova datação não diz nada sobre a duração do assentamento em período anterior e, eventualmente, posterior a 1021, diz apenas que eles estavam lá naquele ano, afirma Dagfinn Skre.

Uma possibilidade é de que não houvesse pessoas lá o tempo todo e que L’anse aux Meadows, por exemplo, fosse utilizada durante o verão pelos vikings que moravam na Groenlândia.

– Não há certeza de que eles sempre passavam o inverno lá, e a estadia pode ter sido mais dividida do que dizem as sagas, considerada Dagfinn Skre.

Não foram encontrados outros assentamentos vikings, algo que pode indicar que este é, de fato, o posto avançado de Leiv Eiriksson descrito nas sagas.

– São realizadas buscas com tantas  técnicas diferentes que é difícil acreditar que um outro sítio passou despercebido. O lugar também se encaixa bem nas descrições da saga.

A questão é, portanto, se existem outros postos avançados estabelecidos por vikings escondidos na América do Norte, que podem jogar mais luz sobre o que aconteceu lá há exatamente 1000 anos atrás.

Forskere har lenge regnet med at L’anse aux Meadows var bosatt rundt år 1000. Skre forteller at dette hovedsakelig er basert på anslag utledet av de islandske sagaene – fortellingene om konger og vikinger fra denne tiden. Historien om Leiv Eirikssons reise til Vinland beskrives for eksempel i Eirik Raudes Saga, ifølge Store Norske leksikon.

Tidligere dateringer handler også om hva slags gjenstander som ble funnet på Newfoundland, og hvilken periode disse passer inn i.

Men nå har en canadisk-nederlandsk forskergruppe kommet fram til et helt spesifikt år det må ha vært folk der, basert på naturvitenskapelig datering.

De beskriver forskningen i en artikkel i Nature og kommer fram at det må ha vært folk der i år 1021, men de kan ikke slå fast når folk kom dit eller hvor lenge de var der.

Men hvordan kommer de fram til et så presist årstall?

TRESTYKKER KUTTET AV VIKINGER?

Det er mange tiår siden bosetningen ble funnet, men tidligere forsøk på å datere byggene og gjenstandene har gitt store sprik. På grunn av utdaterte metoder eller dårlige forhold.

Forskerne bak Nature-studien omtaler tidligere forskning som har gitt mulige datoer fra hele vikingtiden, som altså ikke tegner et klart bilde av når L’anse aux Meadows ble brukt.

Den nye dateringen er basert på radiokarbondatering. Dette fungerer ved at levende organismer, som mennesker, trær eller dyr tar til seg karbon mens vi lever. Dette blir en del av veden eller knoklene.

I denne studien har forskerne brukt trestykker som har blitt skåret med metallredskaper som ikke ble brukt av lokale urfolk. Trestykkene stammer fra selve hustuften, og kommer fra en mulig avfallshaug utenfor et av husene. Dermed er forskerne rimelig sikre på at det er snakk om trestykker kuttet av vikinghender.

Litt av dette karbonet i en organisme eller disse trestykkene er radioaktiv, blant annet på grunn av stråling fra verdensrommet som påvirker karbon i atmosfæren. Når treet dør, slutter det å ta til seg karbon, og det radioaktive karbonet begynner å forsvinne.

Flere tusen år senere kan man måle hvor mye radioaktivt karbon som er igjen og beregne hvor mye som var der. Dette må sammenlignes med møysommelig opparbeidede kurver over hvor mye radioaktiv karbon det har vært i atmosfæren gjennom titusenvis av år.

Denne metoden gir et omtrentlig anslag på når noe var i live, og du kan lese mer inngående om teknikken i denne forskning.no-saken.

Men forskerne har kunnet bruke et helt spesielt år som referanser for å komme fram til år 1021.

EN KOSMISK HENDELSE

Grunnen er at det skjedde noe globalt i år 993 som plutselig økte mengden radioaktivt karbon i atmosfæren på kort tid. Dette kan finnes igjen i trær over hele verden, ifølge Nature-artikkelen. Informasjonen er lagret inne i treets årringer, og hvis treet var i live i 993/994, kan denne hendelsen kanskje finnes.

Dermed kunne forskerne finne spor av 993-hendelsen, og telle framover til de kommer til de ytterste laget på treet – altså det året treet ble felt. Slik kommer de fram til 1021. Tre av fire trestykker som forskerne har undersøkt ble felt dette året.

Det er ikke helt sikkert hva som skjedde i 993. Fenomenet beskrives i en Nature communications-forskningsartikkel fra 2013, og forskerne mener det kan være snakk om kraftige solvind-utbrudd som traff atmosfæren vår.

Så en mulig, diger solstorm i år 993 la til rette for å få en pålitelig datering av noen trestykker fra en vikingplass på Newfoundland.

ÅR 1021

Så hva betyr dette året for forståelsen av den første europeer-bosetningen i Nord-Amerika?

Dagfinn Skre beskriver det som en naturvitenskapelig bekreftelse på at det var en norrøn boplass her, og at den var i bruk i 1021. Denne dateringen er nemlig ganske tett opp til tidligere anslag, basert på historiske kilder.

Samtidig mener han at det ikke har noen store konsekvenser for forståelsen av tidslinjen i vikingtiden.

– Den vanlige oppfatning ut fra sagaene er at det har vært litt før eller litt etter år 1000, sier Dagfinn Skre til forskning.no

Skre har ikke deltatt i den nye forskningen, men han vært med på å fagfellevurdere artikkelen i Nature som uavhengig forsker. Det betyr at han har gått grundig gjennom faktaene og vurderingene fra forskerne før resultatene publiseres.

– Sagaforskere har ment at Vinlandsbosetningen eksisterte noen få år omkring år 1000, og 1021 er litt i ytterkanten av det dateringsspennet man kan utlede fra sagaene. Men ingen tror at sagaene har fått med seg alle reiser mellom Grønland og Vinland.

Sagaene som beskriver Leiv Eirikssons reise til Vinland fra Grønland ble skrevet på 1200-tallet, flere hundre år etter det faktisk skjedde. Disse fortellingene ble overlevert fra munn til munn før de ble skrevet ned.

MEN HVOR LENGE BLE DE?

Ut fra sagaene går det også an å anslå hvor lenge de kanskje var der. I den nye forskningsartikkelen beskriver forskerne ulike anslag fra to forskjellige sagaer. Det kan ha vært mellom 3 og 13 år, men dette er usikkert.

– Den nye dateringen sier ingenting om bosetningens varighet før og eventuelt etter 1021, bare at de var der det året, sier Dagfinn Skre.

En mulighet er at det ikke var folk der hele tiden, og at L’anse aux Meadows for eksempel var i bruk om sommeren blant vikingene som bodde på Grønland.

– Det er ikke sikkert de alltid overvintret der, og oppholdet kan ha vært mer oppdelt enn det sagaene sier, mener Dagfinn Skre.

Det er ikke funnet andre vikingbosetninger, noe som kan tyde på dette faktisk er utposten til Leiv Eiriksson som beskrives i sagaene.

– Det er lett så mye med så mange forskjellige teknikker at det er vanskelig å tro en annen gård har gått uoppdaget. Stedet passer også godt med sagabeskrivelsene.

Spørsmålet er altså om det lurer seg andre viking-utposter i Nord-Amerika, som kan kaste mer lys over hva som skjedde der borte for presist 1000 år siden.

Lista de palavras importantes para essa reportagem
Abrir bate-papo
Olá
Podemos ajudá-lo?