Olá pessoal. Neste post vocês irão conhecer um pequeno trecho da narrativa que envolve o rei Harald Hårfagre. Ele é conhecido por ser o rei que unificou a Noruega. Na primeira parte, vocês encontrarão o texto de estudo na forma original; na segunda parte, o mesmo texto com palavras importantes em negrito e em cores especificas, junto com o vocabulário selecionado e traduzido para o português. Na terceira parte, temos a tradução para o português e, por fim, na quarta parte temos a discussão sobre dois pontos gramaticais existentes no texto. O texto é de nível B1. Também há dois exercícios. O exercício 1 trata sobre o vocabulário do texto e o exercício 2, sobre frases com hjelpverb no preteritum (hadde; skulle, ville, etc…), assunto que é tratado na gramática.
Texto original
Texto retirado do livro Her på berget (2008)
Omkring år 900 var det en konge som het Harald. Han var konge over et område i Sørøst-Norge og ble senere konge over store deler av landet. Slik skjedde det ifølge tradisjonen:
Harald sendte noen av sine menn til en vakker, ung jente som het Gyda og var datter til en konge på Vestlandet. Harald ville ha henne til kone. Da sendemennene kom og fortalte hva de ville, svarte Gyda at hun ikke ville gifte seg med en småkonge.
«Jeg synes det er underlig,» sa hun, «at det ikke finnes noen konge i Norge som vil vinne hele landet og bli enekonge, slik som kongene i Danmark og Sverige er.»
Sendemennene syntes hun var svært stor på det, og spurte hva hun mente med å snakke slik. Harald var en mektig konge og mer enn god nok for henne, mente de. Men Gyda holdt på sin, og sendemennene ville ikke ta henne med mot hennes vilje, så de gjorde seg klar til å dra hjem igjen. Da ba Gyda dem hilse kong Harald og si at hun bare ville gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge.
Sendemennene dro tilbake til kong Harald og fortalte hva Gyda hadde svart. «Hun var både overlegen og uklok,» fortalte de og mente at kongen burde sende en hær for a ta henne med makt. Da svarte kongen at Gyda ikke hadde sagt eller gjort noe som skulle straffes.
«Hun har gitt meg en idé, som jeg synes det er rart jeg ikke har tenkt på før,» sa han. «Nå lover jeg at jeg ikke skal klippe eller kjemme håret mitt før jeg har vunnet hele Norge.»
Harald gjennomførte planene sine. Etter mange og harde kamper ble han enekonge i Norge. Gyda holdt loftet sitt og giftet seg med Harald. Da han endelig hadde fått stelt håret, ga de ham navnet Harald Hårfagre (fager = vakker).
Historikerne tror lite på at samlingen av landet skyldtes en replikk fra ei pen jente. De mener også at den var en mer sammensatt og langvarig prosess enn det fortellingen om kong Harald og Gyda tyder på. Men det er i alle fall riktig at Harald Hårfagre var konge en lang periode omkring 900, og at han samlet store deler av landet under seg med militærmakt. Det trengtes likevel lengre tid før Norge virkelig ble samlet til en enhet, og i hundreårene etter Harald Hårfagre fant det sted en utbygging av felles organisasjoner og institusjoner som styrket følelsen av at Norge var en politisk enhet.
Aqui você visualiza o mesmo texto que você acabou de ler acima, no entanto, com as palavras em negrito e coloridas (relevantes para o nível B2), de acordo com o gênero gramatical. Abaixo há uma tabela com as palavras relevantes e o significado em português:
Substantivo em vermelho
Verbos em azul
Advérbios em roxo
Substantivos com preposições em preto
Adjetivos em verde
Preposições em lilás
Locução verbais (combinação de palvras) em laranja
Omkring år 900 var det en konge som het Harald. Han var konge over et område i Sørøst-Norge og ble senere konge over store deler av landet. Slik skjedde det ifølge tradisjonen:
Harald sendte noen av sine menn til en vakker, ung jente som het Gyda og var datter til en konge på Vestlandet. Harald ville ha henne til kone. Da sendemennene kom og fortalte hva de ville, svarte Gyda at hun ikke ville gifte seg med en småkonge.
«Jeg synes det er underlig,» sa hun, «at det ikke finnes noen konge i Norge som vil vinne hele landet og bli enekonge, slik som kongene i Danmark og Sverige er.»
Sendemennene syntes hun var svært stor på det, og spurte hva hun mente med å snakke slik. Harald var en mektig konge og mer enn god nok for henne, mente de. Men Gyda holdt på sin, og sendemennene ville ikke ta henne med mot hennes vilje, så de gjorde seg klar til å dra hjem igjen. Da ba Gyda dem hilse kong Harald og si at hun bare ville gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge.
Sendemennene dro tilbake til kong Harald og fortalte hva Gyda hadde svart. «Hun var både overlegen og uklok» fortalte de og mente at kongen burde sende en hær for å ta henne med makt. Da svarte kongen at Gyda ikke hadde sagt eller gjort noe som skulle straffes.
«Hun har gitt meg en idé, som jeg synes det er rart jeg ikke har tenkt på før,» sa han. «Nå lover jeg at jeg ikke skal klippe eller kjemme håret mitt før jeg har vunnet hele Norge.»
Harald gjennomførte planene sine. Etter mange og harde kamper ble han enekonge i Norge. Gyda holdt løftet sitt og giftet seg med Harald. Da han endelig hadde fått stelt håret, ga de ham navnet Harald Hårfagre (fager = vakker).
Historikerne tror lite på at samlingen av landet skyldtes en replikk fra ei pen jente. De mener også at den var en mer sammensatt og langvarig prosess enn det fortellingen om kong Harald og Gyda tyder på. Men det er i alle fall riktig at Harald Hårfagre var konge en lang periode omkring 900, og at han samlet store deler av landet under seg med militærmakt. Det trengtes likevel lengre tid før Norge virkelig ble samlet til en enhet, og i hundreårene etter Harald Hårfagre fant det sted en utbygging av felles organisasjoner og institusjoner som styrket følelsen av at Norge var en politisk enhet.
mektig (om har stor makt) – poderoso
overlegen (uforskammet og nesevis; hoven; skittviktig; kry, hovmodig) – de ar superior, metido, arrogante
sammensatt (komplisert) – complexo, complicado
uklok (fornuftig, lite gjennomtenkt) – irracional, insensato, imprudente, estúpido
underlig – (rar, merkelig, gåtefull) – estranho, esquisito
i alle fall (= i alle tilfeller; i det minste; uansett) – em todo caso, pelo menos, independente disso
en enekonge (= eneste konge i et rike) – um único rei de um reino
en hær – um exército
et løfte – uma promessa
en samling – uma unificação; uma coleção
en sendemann – um mensageiro
en småkonge (= konge i smårike) – um rei de pouca importância, de reino pequeno, de poucas terras
en utbygging (= det å utbygge ; utvidelse) – uma expansão
Locuções verbais
å finne sted (= å skje, å foregå) – acontecer, ocorrer, suceder
å holde løftet sitt – manter sua promessa
å holde på sin (= å stå på, å nekte å gi seg) – resistir, aguentar, segurar firme
å gjøre seg klar til (= å forberede seg på) – se preparar para
å legge under seg (= få herredømme over, ta makt over) – subjugar, tomar controle sob, dominar, conquistar
å tyde på (= være tegn på; vitne om; indikere) – indicar, mostrar, apontar, sugerir
å være stor på det (opptre hovent, overlegent) – agir de maneira arrogante
Verbos:
å gjennomføre – executar, realizar, efetuar
å styrke – fortalecer, revigorar
Over – de (essa preposição tem muitos outros significados, mas no contexto do texto, especificamente, faz referência a áreas geográficas. Portanto, nesse caso, elea pode ser entendida como um “de”).
Por volta do ano 900, havia um rei chamado Harald. Ele foi rei de uma área no sudeste da Noruega e mais tarde tornou-se rei de grandes territórios do país. Assim aconteceu, de acordo com a tradição:
O rei Harald Hårfagre enviou alguns de seus homens até a morada de uma linda jovem chamada Gyda, que era filha de um rei no oeste da Noruega. Harald queria tê-la como esposa. Quando os mensageiros chegaram e disseram o que eles queriam, Gyda respondeu que ela não queria se casar com um rei de poucas terras.
“Acho estranho”, disse ela, “que não haja nenhum rei na Noruega que queira conquistar o país inteiro e se tornar o único rei, assim como são os reis da Dinamarca e da Suécia.”
Os mensageiros acharam que ela agiu de maneira muito arrogante e perguntaram o que ela queria dizer ao falar assim. Harald era um rei poderoso e mais do que bom o suficiente para ela, eles pensaram. Mas Gyda aguentou firme, e os mensageiros não quiseram levá-la contra sua vontade, por isso eles se prepararam para voltar para casa. Em seguida, Gyda pediu que saudassem o rei Harald Hårfagre e dissessem que ela só se casaria com ele se ele subjugasse toda a Noruega.
Os mensageiros voltaram para o rei Harald Hårfagre e contaram o que Gyda havia respondido. “Ela foi arrogante e insensata”, disseram, achando que o rei deveria enviar um exército para tomá-la à força. Então o rei respondeu que Gyda não havia dito ou feito nada que deveria ser punido.
“Ela me deu uma ideia, na qual eu acho estranho não ter pensado antes”, ele disse. “Prometo agora que não vou cortar ou pentear meu cabelo até ter conquistado toda a Noruega.”
O rei Harald Hårfagre executou seus planos. Depois de muitas difíceis batalhas, ele se tornou o único rei da Noruega. Gyda manteve sua promessa e se casou com Harald. Quando ele finalmente deu um trato em seu cabelo, deram-lhe o nome de Harald Hårfagre (Haraldr Hárfagri em antigo nórdico: hár – “cabelo” e fagri (< fagr) – “lindo, belo”, portanto, “Harald Belos-Cabelos”).
Os historiadores acreditam pouco que a unificação do país se deva a uma réplica de uma bela moça. Eles também têm a opinião de que foi um processo mais complexo e demorado do que aquilo que narrativa sobre o rei Harald Hårfagre e Gyda apontam. No entanto, é pelo menos verdade que Harald Hårfagre foi rei durante um longo período por volta do ano 900, e que ele reuniu grandes territórios do país sob ele com o poder militar. Não obstante, foi necessário um tempo maior para que a Noruega fosse realmente unificada em uma unidade e, nos séculos após o rei Harald Hårfagre, houve uma expansão de organizações e instituições comuns que fortaleceram o sentimento de que a Noruega era uma unidade política.
Para aqueles que já estão indo do nível B1 para o B2, os elementos gramaticais desse texto são bastante simples. Por isso, focarei em apenas dois pontos gramaticais nesse post: (1) nas estruturas verbais existentes; (2) na diferença de uso entre as palavras da e så.
1) As estruturas verbais existentes. O texto está quase todo escrito no preteritum porque narra sobre algo que aconteceu em um passado distante e, por isso, os fatos não têm consequência no presente. À vista disso, é possível encontrar eventos que acontecem antes ou depois com referência a esses eventos (frases) no passado.
Os eventos anteriores aos eventos no passado são formados pelo verbo no tempo preteritum perfektum (pretérito mais-que-perfeito). Usamos, para isso, o verbo skal no preteritum: “skulle”; por sua vez, aqueles que são posteriores aos eventos no passado são formados pelo verbo no tempo preteritum futurum (futuro do pretérito) e aqui usamos o verbo ha no preteritum: “hadde”. Um exemplo:
Da svarte kongen at Gyda ikke hadde sagt eller gjort noe som skulle straffes.
“Então o rei respondeu que Gyda não havia dito ou feito nada que deveria ser punido”
A resposta do rei está no passado (preteritum) [da svarte kongen], com referência ao momento da leitura. O ato de ela não ter feito ou falado nada de mais está no passado do passado (preteritum perfektum) [hadde ikke sagt eller gjort noe] e a punição (que não vai ocorrer) está no futuro, com referência ao passado (futurum preteritum) [skulle straffes].
Se a fala do rei estivesse no presente, a frase (momento da leitura) ficaria assim:
Kongen svarer at Gyda ikke har sagt eller gjort noe som skal straffes
“O rei responde que Gyda não falou ou fez nada que deverá ser punido”
2) As palavras da e så podem significar muitas coisas, no entanto, focarei aqui apenas nos significados que elas têm no texto de estudo.
a) Men Gyda holdt på sin, og sendemennene ville ikke ta henne med mot hennes vilje, så de gjorde seg klar til å dra hjem igjen.
Mas Gyda aguentou firme, e os mensageiros não quiseram levá-la contra sua vontade, por isso eles se prepararam para voltar para casa
b) Da ba Gyda dem hilse kong Harald og si at hun bare ville gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge.
Em seguida, Gyda pediu que saudassem o rei Harald e dissessem que ela só se casaria com ele se ele subjugasse toda a Noruega
c) Da sendemennene kom og fortalte hva de ville, svarte Gyda at hun ikke ville gifte seg med en småkonge.
Quando os mensageiros chegaram e disseram o que eles queriam, Gyda respondeu que ela não queria se casar com um rei de poucas terras.
d) Da svarte kongen at Gyda ikke hadde sagt eller gjort noe som skulle straffes.
Então o rei respondeu que Gyda não havia dito ou feito nada que deveria ser punido.
e) Da han endelig hadde fått stelt håret, ga de ham navnet Harald Hårfagre
Quando ele finalmente deu um trato em seu cabelo, deram-lhe o nome de Harald Hårfagre
No exemplo (a) temos o så em uma oração principal (helsetning) e ele faz o papel de ligar duas orações principais; em vista disso, ele é uma conjunção, fica na posição 0, e significa “por isso” (sinônimo de derfor), ou seja, faz parte de uma oração que dá uma causa, consequência (følge/konsekvens).
No exemplo (b) e (d) o da introduz uma oração principal (helsetning), é um advérbio e tem o significado de i det tilfellet, hvis så er, i den sammenhengen “nesse contexto, então”.
No exemplo (c) e (e) o da introduz uma oração subordinada (helsetning), é uma subjunção e significa “quando” (quando algo acontece uma única vez no passado).
