Clique aqui para aulas de norueguês
Vamos aprender norueguês lendo um texto interessante sobre os contos de fadas noruegueses? Abaixo você encontrará o texto em norueguês, retirado da SNL, escrito por Line Esborg, professora associada de História Cultural da Universidade de Oslo, e adaptado pelo professor Yuri, com sua tradução em português, apresentados lado a lado em parágrafos para facilitar a comparação direta entre os idiomas. Também há trechos de outras entradas do SNL, escritos por Sveinung Lutro, Algumas palavras em norueguês estão sublinhadas para destacar vocabulário importante, permitindo uma análise mais focada dos termos essenciais para o texto. Este método tem se mostrado eficaz nas minhas aulas, ajudando os alunos a identificar padrões linguísticos e compreender melhor as estruturas gramaticais de ambos os idiomas.
Conteúdo do texto:
Os contos de fadas noruegueses
Título em norueguês: De norske eventyrene
1) Introdução
Os contos de fadas, entre eles os contos de fadas noruegueses, são narrativas fictícias que ocorrem em um universo mágico. A narrativa pode, por exemplo, conter seres sobrenaturais como trolls ou dragões, ou pessoas com poderes mágicos, ou outros elementos que não existem na realidade.
Eventyr, blant dem norske eventyr, er oppdiktede fortellinger som foregår i et magisk univers. Fortellingen kan for eksempel inneholde overnaturlige vesener som troll eller drager, eller folk med magiske evner, eller andre elementer som ikke finnes i virkeligheten.
Algumas narrativas de contos de fadas tomam como ponto de partida o realístico e também podem descrever ou dizer algo sobre o contexto histórico no qual foram contadas, mas ao longo da narrativa elas transitam para o fantástico e, com isso, rompem os limites do que é possível no mundo real. Por exemplo, o conto de fadas norueguês Pannekaka “A Panqueca” parte de uma possível descrição da vida real (“Era uma vez uma mulher que tinha sete filhos famintos”) e passa para um mundo mágico onde panquecas e animais agem, pensam e falam.
Noen eventyrfortellinger tar utgangspunkt i det realistiske, og kan også beskrive eller si noe om den historiske konteksten den ble fortalt i, men i løpet av fortellingen går de over i det eventyrlige og sprenger dermed rammene for det som er mulig i den virkelige verden. For eksempel går det norske eventyret “Pannekaka” fra en mulig beskrivelse av det virkelige liv («Det var en gang en kone som hadde sju sultne unger») over i en magisk verden der pannekaker og dyr handler, tenker og snakker.
2) As duas vertentes dos contos de fadas
Contos de fadas são um gênero internacional que existe em diferentes variantes ao redor do mundo. A “Bela e a Fera” é talvez o conto de fadas com maior distribuição geográfica, e está documentado praticamente no mundo inteiro. Entre os contos de fadas noruegueses, os mais conhecidos são talvez o “Urso Branco Rei Valemon” e “A Leste do Sol e a Oeste da Lua”. Esses dois contos de fadas são diferentes em detalhes e eventos concretos, mas são, no entanto, bastante semelhantes em estrutura geral e motivos.
Eventyr er en internasjonal sjanger som finnes i ulike varianter over hele verden. “Skjønnheten og udyret” er kanskje det eventyret med videst geografisk spredning, og det finnes dokumentert så å si over hele verden. Blant de norske eventyrene er de mest kjente kanskje “Kvitebjørn Kong Valemon” og “Østenfor sol og vestenfor måne”. Disse to eventyrene er forskjellige i detaljer og konkrete hendelser, men de er likevel nokså like i overordnet struktur og motiver.
É comum dividir os contos de fadas em “contos populares” e “contos de arte”.
Det er vanlig å dele eventyr inn i “folkeeventyr” og “kunsteventyr”.
a) Contos populares
O conto popular é uma tradição oral e não tem autor conhecido. Este tipo de contos de fadas foi compartilhado por grandes distâncias e longos períodos de tempo em muitas variantes diferentes. Quando Asbjørnsen e Moe começaram a coletar contos de fadas noruegueses na primeira metade do século XIX, a tradição oral foi transformada, adaptada e, principalmente, registrada por escrito a partir das primeiras edições publicadas dos Norske Folkeeventyr (“Contos Populares Noruegueses”) (1841–1844). Embora estes tenham sido escritos e publicados, ainda são considerados uma tradição oral, pois, ao contrário do conto de arte, não têm um autor conhecido ou pessoa de origem.
Folkeeventyret er en muntlig tradisjon og har ingen kjent forfatter. Folkeeventyret er delt over store avstander og lange tidsspenn i mange ulike varianter. Da Asbjørnsen og Moe begynte å samle norske eventyr i første halvdel av 1800-tallet, ble den muntlige tradisjonen omformet, tilrettelagt og ikke minst skriftliggjort fra de første publiserte utgavene av Norske Folkeeventyr (1841–1844). Selv om disse ble skrevet ned og utgitt, regnes de likevel som en muntlig tradisjon, da det i motsetning til kunsteventyret ikke har en kjent forfatter eller opphavsperson.
b) Contos de arte
As narrativas do autor e poeta H.C. Andersen são talvez o exemplo mais conhecido de contos de arte.
Fortellingene til forfatteren og dikteren H.C. Andersen er kanskje det mest kjente eksempelet på kunsteventyr.
3) Características dos contos de fadas
a) Tempo e espaço
Contos de fadas geralmente não são situados nem no tempo nem no espaço. Ainda assim, é possível encontrar vestígios de alguns eventos históricos. E apesar de não serem situados geograficamente, ainda é possível reconhecer tanto descrições da natureza quanto relações sociais do ambiente dos narradores. Um exemplo de um conto de fadas norueguês que é situado geograficamente também no título é “O Troll da Floresta de Hedal”.
Eventyr er som oftest verken sted- eller tidfestet. Likevel er det mulig å finne igjen spor av enkelte historiske hendelser. Og til tross for at de ikke er stedfestet, kan man likevel kjenne igjen både naturbeskrivelser og sosiale forhold fra fortellermiljøet. Et eksempel på et norsk eventyr som er stedfestet også i tittelen er “Trollet på Hedalskogen”.
b) Fórmulas, estilo e estrutura – leis épicas
Uma característica distintiva dos contos de fadas é o uso de fórmulas e figuras de linguagem. Por exemplo, contos de fadas frequentemente começam com fórmulas padronizadas, como “Era uma vez…” e terminam, por exemplo, com “E viveram felizes para sempre”. Outra característica da forma do conto de fadas são as repetições. Eventos são frequentemente repetidos três vezes. Muitos contos noruegueses conhecidos tratam, por exemplo, de três irmãos que passam pelas mesmas provações, mas apenas o último (o mais novo) consegue ter sucesso.
Et karakteristisk trekk ved eventyr er bruk av formler og stilfigurer. For eksempel innledes eventyr ofte med standardiserte formler, slik som «Det var en gang …» og avsluttes for eksempel med «Så levde de lykkelig alle sine dager». Et annet kjennetegn ved eventyrformen er gjentakelser. Hendelser blir gjerne gjentatt tre ganger. Mange kjente norske eventyr handler for eksempel om tre brødre som går gjennom de samme prøvene, men bare den siste (yngste) lykkes.
Com base em tais características estilísticas, o folclorista dinamarquês Axel Olrik deduziu algumas leis épicas segundo as quais contos de fadas e baladas são construídos. O fato de que as narrativas frequentemente repetem sequências de ação três vezes, Olrik chamou de “lei épica do número três”, enquanto o fato de apenas o último irmão ter sucesso é um exemplo do que ele chamou de “lei do peso final”. Uma terceira das leis de Olrik é “a lei cênica dos dois”, ou seja, que nunca há mais de dois personagens atuando simultaneamente. No artigo “Leis Épicas na Poesia Popular”, Olrik deduziu ao todo 18 dessas leis épicas que ele considerava universalmente válidas para contos de fadas e outras formas de poesia épica popular. Isso também vale para os contos de fadas noruegueses.
På bakgrunn av slike stiltrekk utledet den danske folkloristen Axel Olrik noen episke lover som eventyr og ballader er bygget opp etter. Det at fortellingene ofte gjentar handlingssekvenser tre ganger kalte Olrik “den episke tretallsloven”, mens det at bare den siste broren lykkes, er et eksempel på det han har kalt “bakvektsloven”. En tredje av Olriks lover er “den sceniske totallsloven”, det vil si at det aldri er mer enn to av karakterene som opptrer samtidig. I artikkelen «Episke Love i Folkedigtningen» utledet Olrik i alt 18 slike episke lover som han mente var allmenngyldige for eventyr og annen episk folkediktning. Dette gjelder også for de norske eventyrene.
c) Personagens
Também os personagens do conto de fadas são frequentemente tipos padronizados, muitas vezes com nomes descritivos como Askeladden ou Chapeuzinho Vermelho. O elenco de personagens pode consistir em humanos, seres sobrenaturais, criaturas fantásticas e pessoas que foram transformadas em animais ou outras criaturas.
Også karakterene i eventyret er gjerne standardiserte typer, ofte med beskrivende personnavn som Askeladden eller Rødhette. Persongalleriet kan bestå av mennesker, vetter, trollfolk og personer som har blitt omskapt til dyr eller andre vesener.
O protagonista é submetido a provações e deve resolver tarefas. Como herói(ína), ele/ela trava uma luta contra adversários, frequentemente com a ajuda de auxiliares mágicos. O conto popular tem sua própria lógica, onde os bons recebem sua recompensa e os maus são punidos.
Hovedpersonen blir satt på prøvelser og må løse oppgaver. Som helt(inne) fører hen en kamp mot motstandere, ofte ved hjelp av magiske medhjelpere. Folkeeventyret har sin egen logikk, hvor de gode får sin lønn og de onde straffes.
O folclorista russo Vladimir Jakovlevitch Propp alega que a estrutura de tais narrativas é constante. Ele acreditava que todos os contos maravilhosos eram construídos em torno dos mesmos tipos de atores (sete funções de personagem, como por exemplo o vilão, o herói e o ajudante) e sequências de ação (31 funções de sequência, por exemplo 1: Um membro da família sai de casa, 2: O herói é confrontado com uma tarefa difícil, 30: O vilão é punido).
Den russiske folkloristen Vladimir Jakovlevitsj Propp påstår at strukturen i slike fortellinger er konstant. Han mente alle undereventyr var bygget opp rundt de samme typer handlende aktører (syv karakterfunksjoner, som for eksempel skurken, helten og hjelperen) og handlingssekvenser (31 sekvensfunksjoner, for eksempel 1: Et familiemedlem drar hjemmefra, 2: Helten blir stilt overfor en vanskelig oppgave, 30: Skurken blir straffet).
As funções de sequência sempre vêm na mesma ordem, mas nem todas as 31 estão necessariamente presentes em todos os contos. Os nomes dos personagens do conto em uma narrativa mudarão, mas nunca suas funções. Segundo Propp, é isso que impulsiona a ação adiante.
Sekvensfunksjonene kommer alltid i samme rekkefølge, men alle 31 er ikke nødvendigvis med i alle eventyr. Navnene på eventyrkarakterene i en fortelling vil endres, men aldri deres funksjoner. Ifølge Propp er det altså dette som driver handlingen fremover.
4) Alguns seres sobrenaturais dos contos de fadas noruegueses
a) o Troll
Os trolls são os personagens mais comuns nos contos de fadas noruegueses. Eles frequentemente habitam as montanhas ou as florestas profundas, e o local de residência está muitas vezes ligado ao submundo ou ao reino dos mortos.
Trollene er de vanligste karakterene i norske eventyr. De bor ofte i fjellheimen eller de dype skogene, og tilholdsstedet er ofte knyttet til underverden eller dødsriket.
“Os três cabritinhos” e “Askeladden que competiu com o troll” são exemplos de contos noruegueses que tratam de trolls.
“De tre bukkene bruse” og “Askeladden som kappåt med trollet” er eksempler på norske eventyr som handler om troll.
Os trolls são frequentemente descritos como gigantescos, malvados, assombrados e feios, quase como monstros. Em outros casos, os trolls são seres semelhantes a anões. As características comuns são que todos os trolls são antissociais, eles aparecem na penumbra e escuridão da noite, e não têm nenhuma identidade de gênero específica.
A partir do século XVIII, os trolls foram gradualmente percebidos como mais inofensivos. Eles ganharam um véu romântico e se tornaram cada vez mais figuras fantasiosas estúpidas e espetaculares, frequentemente representados como seres multicabeças.
Utover på 1700-tallet ble trollene gradvis oppfattet som mer ufarlige. De fikk et romantisk slør over seg og ble mer og mer til dumme spektakulære fantasifigurer, ofte framstilt som flerhodete vesener.
b) O Nøkk
O nøkk é um ser que, segundo o folclore norueguês, habita rios, lagos, poços e lagoas. Esta criatura é conhecida por atrair pessoas para a morte por afogamento. Ele pode, segundo o folclore, se transformar em, por exemplo, um cavalo, um homem bonito ou um tronco de árvore. Pode-se proteger contra o nøkk mencionando-o pelo nome. Então ele perde seu poder. Quando o nøkk grita, avisa-se que um ser humano vai se afogar. O nøkk deve ser particularmente perigoso após o pôr do sol.
Nøkken er et vesen som ifølge norsk folketro holder til i elver, innsjøer, brønner og tjern. Dette vesenet er kjent for å lokke folk til drukningsdøden. Han kan ifølge folketroen skape seg om til for eksempel en hest, en vakker mann eller en trestokk. Man kan verge seg mot nøkken ved å nevne han ved navn. Da mister han sin makt. Når nøkken skriker, varsler det at et menneske skal drukne. Nøkken skal være særlig farlig etter solnedgang.
A versão norueguesa do nøkk é mais conhecida através de baladas populares e lendas. As pinturas e desenhos do artista Theodor Kittelsen do nøkk desempenharam um grande papel em como os noruegueses percebem a aparência do ser. O nøkk também tem sido uma figura comum para assustar crianças. Ele deveria impedir as crianças de se aproximarem de lagos, lagoas e rios ou de ficarem longe de cavalos estranhos.
Den norske versjonen av nøkken er mest kjent fra folkeviser og sagn. Kunstneren Theodor Kittelsens bilder og tegninger av nøkken har spilt en stor rolle for hvordan nordmenn oppfatter at vesenet ser ut. Nøkken har også vært en vanlig skremselsfigur for barn. Han skulle hindre barn fra å gå nær innsjøer, tjern og elver eller holde seg unna fremmede hester.
c) A Hulder
A hulder é um ser sobrenatural feminino no folclore e lendas norueguesas. Ela é mais forte e mais bonita que as mulheres humanas, mas tem as costas ocas e rabo de vaca. Ela é sedutora e tem voz bonita e, por isso, pode encantar pessoas, ou seja, atraí-las para si e mantê-las cativas. As huldre são invisíveis, mas podem aparecer subitamente para depois desaparecer novamente com a mesma rapidez.
Hulder er et overnaturlig, kvinnelig vesen i norsk folketro og sagn. Hun er sterkere og penere enn menneskelige kvinner, men har hul rygg og kuhale. Hun er forførende og har vakker stemme, og hun kan derfor bergta mennesker, det vil si lokke dem til seg og holde dem fanget. Huldre er usynlige, men kan plutselig vise seg for deretter å forsvinne igjen like fort.
No século XIX, vários escritores e artistas retrataram as huldre em poemas, peças teatrais e contos artísticos. Frequentemente, ela era uma personificação da natureza norueguesa. Em tempos mais recentes, a ela também foram atribuídos características e valores positivos que as mulheres modernas gostam de esforçar para ter, como força, coragem e ousadia.
På 1800-tallet skildret flere forfattere og kunstnere huldre i dikt, skuespill og kunsteventyr. Ofte var hun en personifisering av den norske naturen. I nyere tid har hun også blitt tilegnet positive egenskaper og verdier som moderne kvinner gjerne vil strekke seg etter, som styrke, mot og frimodighet.
eUma hulder pode se apresentar sozinha, mas também é parte de uma comunidade, o povo huldre. O povo huldre é uma denominação coletiva para diferentes seres sobrenaturais. Eles também são chamados de subterrâneos, têm poderes mágicos e vivem mais tempo que os humanos. Eles vivem em estreita conexão com a natureza e a vida rural. A maioria vive vidas que se assemelham às dos humanos. Eles têm famílias e administram fazendas, ou vivem da pesca ou comércio. Ao contrário dos humanos, o povo huldre vive em um “mundo ideal”. Eles frequentemente possuem grandes riquezas e têm abundância de comida.
En hulder kan vise seg alene, men er også del av et fellesskap, huldrefolket. Huldrefolket er en samlebetegnelse for forskjellige overnaturlige vesener. De blir også kalt de underjordiske, har trolldomsevner og lever lenger enn menneskene. De lever i nær forbindelse med naturen og gårdslivet. De fleste lever liv som ligner menneskenes. De har familier og driver gårdsbruk, eller lever av fiske eller handel. I motsetning til menneskene lever huldrefolket i en «idealverden». De sitter ofte på store rikdommer og har massevis av mat.
d) O Draug
O draug era no folclore originalmente um morto que assombrava, um fantasma, seja ele morando no túmulo (nórdico antigo haugbúi) ou deixando-o para assombrar os vivos. Em vários dialetos noruegueses a palavra ainda é usada neste significado.
Draugen var i folketroen egentlig en avdød som går igjen, en gjenganger, enten han bor i haugen (norrønt haugbúi) eller forlot den for å hjemsøke de levende. I flere norske dialekter brukes ordet ennå i denne betydningen.
No folclore norueguês posterior, o draug foi compreendido de forma mais restrita como um morto que se afogou no mar e não foi enterrado em solo cristão. Ele era, portanto, malévolo e queria arrastar pessoas consigo. Se alguém ouvia ou via o draug, isso prenunciava morte. Ele era descrito como um homem em trajes de pele, mas com um amontoado de algas marinhas em forma de cabeça e navegando a metade de um barco. Às vezes ele fazia bagunça e barulho nos galpões de barcos, e às vezes ele era uma pedra com algas, então os pescadores relutavam em pegar uma “pedra de algas” como lastro.
I senere norsk folketro ble draugen mer snevert forstått som en avdød som druknet på sjøen og ikke var kommet i kristen jord. Han var derfor ondsinnet og ville trekke folk etter seg. Hørte eller så man draugen, varslet det dødsfall. Han ble beskrevet som en mann i skinnhyre, men med en tangvase til hode og seilende i en halv båt. Iblant romsterte han i båtnaustene, og iblant var han en stein med tang på, så fiskerne tok nødig en «tangstein» som ballast.
O draug é muito mencionado na literatura, por exemplo em Jonas Lie, e especialmente a tradição popular do norte da Noruega é rica em lendas sobre essa criatura.
Draugen er mye omtalt i litteraturen, for eksempel hos Jonas Lie, og særlig nord-norsk folketradisjon er rik på sagn om dette vesenet.
e) O Nisse
O nisse é um ser sobrenatural no folclore nórdico que habita próximo aos humanos. Ele é um pequeno homem vestido de cinza com gorro vermelho e barba longa. Ele é muito forte e ajuda com o trabalho da fazenda, desde que em certas noites, especialmente na véspera de Natal, receba boa comida e bebida. Se não for bem tratado, ele se torna malévolo e pode prejudicar pessoas e animais.
Nisse er et overnaturlig vesen i nordisk folketro som holder til i nærheten av mennesker. Han er en liten gråkledd mann med rød lue og langt skjegg. Han er veldig sterk og hjelper til med gårdsarbeidet, dersom han på visse kvelder, spesielt julekvelden, får god mat og drikke. Hvis han ikke behandles godt, blir han ondskapsfull og kan skade folk og dyr.
O nome “nisse” é dinamarquês, mas também é usado na Noruega, originalmente principalmente na região leste. É uma abreviação do nome Nils, a forma nórdica de Nikolaus, que veio da Alemanha após a Reforma. Na tradição norueguesa, o nisse substituiu o gardvord, um duende doméstico que vigia a fazenda.
Navnet “nisse” er dansk, men brukes også i Norge, opprinnelig mest på Østlandet. Det er en forkortelse av navnet Nils, den nordiske formen av Nikolaus, som kom fra Tyskland etter reformasjonen. I norsk tradisjon avløste nissen gardvorden, en husvette som våker over gården.
Os nisser originalmente não têm nada a ver com o Papai Noel. O Papai Noel tem origem nas lendas de São Nicolau, e inicialmente eles só têm o nome nisse em comum. Mas os nisser nórdicos foram gradualmente também mais associados ao Natal. Especialmente imagens, ilustrações em livros e cartões de Natal influenciaram as concepções sobre o esta criatura. As primeiras imagens do nisse norueguês ligado ao Natal foram provavelmente pintadas na década de 1830.
Nisser har opprinnelig ingenting med julenissen å gjøre. Julenissen har opphav i legendene om Nikolaus den hellige, og det er i utgangspunktet bare nisse-navnet de har til felles. Men de nordiske nissene ble etter hvert også mer knyttet til jula. Særlig bilder, illustrasjoner i bøker og julekort har påvirket forestillingene om dette vesenet. De første bildene av den norske nissen knyttet til jul ble trolig malt på 1830-tallet.
| allmenngyldig |
universalmente válido, geral
|
| allsidig |
versátil, multifacetado
|
| avdød |
falecido, morto
|
| dverglignende |
semelhante a anão
|
| enerådende |
dominante, soberano
|
| flerhodet |
multicabeça, de várias cabeças
|
| forførende |
sedutor, encantador
|
| omstridt |
controverso, disputado
|
| ond |
mau, malvado
|
| ondskapsfull |
cheio de maldade, malévolo
|
| ondsinnet |
malicioso, mal-intencionado
|
| oppdiktet |
inventado, fictício
|
| overnaturlig |
sobrenatural
|
| skummel |
assustador, sinistro
|
| slem |
mau, travesso
|
| snevert |
estreito, limitado
|
| stedfestet |
localizado, situado geograficamente
|
| særegen |
distinto, peculiar, característico, único
|
| tilrettelagt |
adaptado, organizado
|
| travel |
ocupado, movimentado, agitado
|
| urnordisk |
proto-nórdico
|
| utseendemessig |
em termos de aparência, esteticamente, visualmente
|
| iblant |
às vezes; por vezes
|
| å bygge opp etter |
construir segundo, estruturar conforme
|
| å dele inn |
dividir em, classificar
|
| å dele over |
ser compartilhado por
|
| å føre en kamp mot |
travar uma luta contra
|
| å gå igjen |
assombrar, aparecer como fantasma
|
| å gå over i |
transformar-se em, passar a ser, transitar para
|
| å holde fanget |
manter prisioneiro
|
| å holde seg unna |
manter-se afastado de
|
| å holde til |
habitar, residir
|
| å kjenne igjen |
reconhecer
|
| å omskape til |
transformar em, recriar como
|
| å sette på prøvelser |
submeter-se a provações
|
| å skape seg om til |
transformar-se em
|
| å strekke seg etter |
sentido figurado: se esforçar
|
| å ta utgangspunkt i |
partir de, basear-se em, tomar como ponto de partida
|
| å trekke X etter seg |
arrastar X consigo
|
| å verge seg mot |
defender-se contra, proteger-se de
|
| å våke over |
vigiar, ficar em vigília, vigiar
|
| en brønn |
um poço
|
| en gjenganger |
um fantasma, alma penada
|
| en husvette |
um duende doméstico
|
| en skurk |
um vilão, bandido
|
| en tangvase |
um aglomerado de algas
|
| et slør |
um véu
|
| et tilholdssted |
um refúgio, esconderijo
|
| et tjern |
um lago pequeno, lagoa
|
| et uhyre |
um monstro, criatura terrível
|
| et vesen |
um ser, criatura
|
| å avløse | substituir, suceder |
| å bergta | encantar, fascinar |
| å hjemsøke | assombrar |
| å innlede | iniciar, introduzir |
| å lokke | atrair, seduzir |
| å opptre | aparecer, atuar, comportar-se |
| å romstere | fazer bagunça; fazer barulho |
| å skildre | descrever, retratar |
| å skriftliggjøre | colocar por escrito, documentar, formalizar por escrito |
| å sprenge | 1) quebrar, romper, fazer explodir; 2) exceder, sobrecarregar |
| å tidfeste | datar, situar no tempo |
| å tillegne | fazer seu; obter para si; tomar, conquistar |
| å tillegne | é dedicado a, é atribuído a |
| å utlede | deduzir, derivar |