O folclore norueguês é um tema que chama muita a atenção por conta de sua riqueza cultural. Assim como na Alemanha, com os irmãos Grimm, há na Noruega centenas de contos que tratam de princesas, heróis, anti-heróis, personagens folclóricos, etc… A maioria foi coletada por Peter Christen Asbjørnsen e Jørgen Moe no séc. XIX. Abaixo apresento um artigo que trata sobre esse tema.
Texto retirado de forskning.no
Jornalista: Anders Moen Kaste
Tradutor e desenvolvedor: Yuri Fabri
A tradução foi realizada de maneira bastante literária para fins didáticos
Forsker Ane Ohrvik er sikker på at det fantes folk som trodde på huldra og nøkken, men troll hadde nok først og fremst underholdningsverdi.
Mellom Rendalen og Østerdalen ligger en stupbratt kløft: Jutulhogget.
Rendalsjutulen skal etter gammelt sigende ha hogget ut kløfta for å bruke den som vannrenne. Den skulle skaffe vann fra Glomma til kvernene sine.
Men, tiden gikk, og nå har vitenskapen tatt over. Nå er forskerne sikre på at vannet gjorde jobben selv i form av en megaflom.
Flere hundre år gamle sagn finnes landet rundt. Mange er skrevet ned og lever videre, selv om de ikke nødvendigvis blir trodd på i vår tid.
Ofte inneholder de skapninger som huldra, nøkken eller fossegrimen.
Og selv om å vandre i skogen i skumringstimen kan være nifst nok, føles det litt fjernt å tro at huldra skal dukke opp bak et tre eller nøkken stige opp av vannet.
Var det i det hele tatt noen som trodde på disse vesenene for 2-300 år siden? Vi spør Ane Ohrvik.
Hun er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Hun kan mer enn de fleste om de ulike vesnene vi har forholdt oss til gjennom historien.
Trodde folk på det?
– Ja, jeg tror absolutt det var mennesker som trodde at disse vesnene fantes, svarer hun.
Mer om det snart. Først – hvor langt tilbake finner vi spor av folketro?
– Allerede i den norrøne sagalitteraturen finnes mange spor til forestillinger om hvordan folk forholdt seg til ulike typer vetter, gode eller onde overnaturlige vesner som befolket naturen, forklarer hun.
– Man måtte passe seg for, og ta hensyn til dem. De er i sagalitteraturen beskrevet som noe man lever sammen med, eller ved siden av. De er ikke fantasifigurer. De er noe man må forholde seg til.
Vi skal ikke lenger enn 400 år tilbake før man rettsforfulgte hekser og brente dem, poengterer Ohrvik.
– Det er en god påminnelse om at folk ikke bare trodde at hekser fantes. Teologer, jurister og eliten i samfunnet; i det hele tatt var samfunnets ulike ledd overbevist om heksenes eksistens.
For fantastisk for oss rasjonelle
Vi har allerede avslørt hva den erfarne historikeren mener om troen på det overnaturlige.
Hun har forsket på mytologiske vesener i en årrekke.
– Vi stiller spørsmålet om troen på det overnaturlige fordi vi i dag synes det er litt for fantastisk. Men spørsmålet er stilt ut ifra vår bakgrunn som vitenskapsbaserte, rasjonelle og moderne mennesker, som ikke lenger kan tro på det overnaturlige.
Det blir rett og slett for utrolig for mange av oss å forestille seg at noen kunne tro på noe sånt. Men vi er heller ikke fri i dag for tro på krefter som ikke kan rasjonelt forklares og bevises.
Vi er ikke så annerledes i dag
– Det finnes mange eksempler på folk som forholder seg til det overnaturlige fortsatt. Hvor dypt forestillingene om det overnaturlige sitter hos disse menneskene er nok veldig ulikt, sier Ohrvik.
Og som kjent, folk prøver fortsatt å finne svar på det store spørsmålet: finnes det mer mellom himmel og jord?
– Vi kan godt tenke oss at vesener som huldra og fossegrimen nettopp var møter med det uforklarlige ute i naturen. Vesenene blir begreper for det man tror man opplever og ser.
– Det samme opplever vi dag. Vi snakker om gjenferd, engler, ånder og energier.
Troen på det overnaturlige, eller at det finnes noe mer enn det vi kan se og ta på, har vært ganske konstant, sier hun.
– Det er begrepene som forandrer seg. Huldra er på vikende front, men energier, ånder, engler og gjenferd er mer fremtredende.
En viktig funksjon
Sagnene som beskriver menneskers møter med det overnaturlige er preget av en moral. De har et budskap om hva som kan skje om du ikke følger fellesskapets normer og regler, forteller Ohrvik.
– Vesnene dukker ofte opp på steder som markerer grenser mellom kultur og natur, mellom steder der mennesker lever og virker og naturen forøvrig.
Sagnene kunne eksempelvis være regler for hvor folk skulle være til forskjellige tider.
– Beveget man seg i skogen og langt vekk fra gården, kunne de møte huldra. Da hadde de forflyttet seg bort fra det kjente til det mer ukjente. Det er i disse grenseområdene at de overnaturlige vesnene ofte dukker opp.
Underholdningsverdi
Mennesker kunne altså tro på huldra, nøkken og andre overnaturlige vesener, ifølge Ohrvik. Og det er disse forestillingene sagnene forteller om.
De hadde et viktig budskap og en klar oppdragende funksjon.
Eventyrene, derimot, har mer av den rene underholdningsverdien.
På den måten er sagn og eventyr ulike sjangre, med ulike funksjoner. I eventyrene møter vi helt andre vesener. De er imponerende og voldsomme – gjerne gigantiske, slik som troll.
– Figurene som dukker opp i eventyrene er mer fantastiske. Eventyrene prøver ikke å være sannferdige, men spiller mer på fantasien.
De vil først og fremst underholde tilhøreren. Nå kan eventyrene også ha et budskap og en moral – men på en litt annen måte.
Se bare på Askeladden, som var for eksempel den yngste og tilsynelatende dummeste i søskenflokken. Likevel var han smartest og modigst.
Vanskelig å bevise
Sagnene prøver derimot å være troverdige.
– Ofte er hendelsene som de beskriver tidfestet og stedfestet. De prøver å hevde sannhet.
Ane Ohrvik understreker at tro eller ikke tro er vanskelig å bevise.
– Men gjennom skikker og tradisjoner i det eldre bondesamfunnet vet vi at folk har forholdt seg aktivt til dem.
Det er en egen dynamikk i sagnene. Mennesker må forholde seg til de normer og regler som finnes, og respektere vesnene. Hvis de ikke gjør det, kan de bli straffet.
Frykt for straff fra skumle vesener har ikke bare funnet sted på den norske landsbygda.
Sjøfolk fryktet for eksempel sjømonstre.
Adjetivos em azul
Advérbios em verde
Substantivos em vermelho
Verbos em roxo
A lista de palavras com tradução em português se encontra no final
Trodde folk egentlig på troll, nøkken og huldra i gamle dager?
Forsker Ane Ohrvik er sikker på at det fantes folk som trodde på huldra og nøkken, men troll hadde nok først og fremst underholdningsverdi.
Mellom Rendalen og Østerdalen ligger en stupbratt kløft: Jutulhogget.
Rendalsjutulen skal etter gammelt sigende ha hogget ut kløfta for å bruke den som vannrenne. Den skulle skaffe vann fra Glomma til kvernene sine.
Men, tiden gikk, og nå har vitenskapen tatt over. Nå er forskerne sikre på at vannet gjorde jobben selv i form av en megaflom.
Flere hundre år gamle sagn finnes landet rundt. Mange er skrevet ned og lever videre, selv om de ikke nødvendigvis blir trodd på i vår tid.
Ofte inneholder de skapninger som huldra, nøkken eller fossegrimen.
Og selv om å vandre i skogen i skumringstimen kan være nifst nok, føles det litt fjernt å tro at huldra skal dukke opp bak et tre eller nøkken stige opp av vannet.
Var det i det hele tatt noen som trodde på disse vesenene for 2-300 år siden? Vi spør Ane Ohrvik.
Hun er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Hun kan mer enn de fleste om de ulike vesnene vi har forholdt oss til gjennom historien.
Trodde folk på det?
– Ja, jeg tror absolutt det var mennesker som trodde at disse vesnene fantes, svarer hun.
Mer om det snart. Først – hvor langt tilbake finner vi spor av folketro?
– Allerede i den norrøne sagalitteraturen finnes mange spor til forestillinger om hvordan folk forholdt seg til ulike typer vetter, gode eller onde overnaturlige vesner som befolket naturen, forklarer hun.
– Man måtte passe seg for, og ta hensyn til dem. De er i sagalitteraturen beskrevet som noe man lever sammen med, eller ved siden av. De er ikke fantasifigurer. De er noe man må forholde seg til.
Vi skal ikke lenger enn 400 år tilbake før man rettsforfulgte hekser og brente dem, poengterer Ohrvik.
– Det er en god påminnelse om at folk ikke bare trodde at hekser fantes. Teologer, jurister og eliten i samfunnet; i det hele tatt var samfunnets ulike ledd overbevist om heksenes eksistens.
Det setter det hele i perspektiv, mener hun.
For fantastisk for oss rasjonelle
Vi har allerede avslørt hva den erfarne historikeren mener om troen på det overnaturlige.
Hun har forsket på mytologiske vesener i en årrekke.
– Vi stiller spørsmålet om troen på det overnaturlige fordi vi i dag synes det er litt for fantastisk. Men spørsmålet er stilt ut ifra vår bakgrunn som vitenskapsbaserte, rasjonelle og moderne mennesker, som ikke lenger kan tro på det overnaturlige.
Det blir rett og slett for utrolig for mange av oss å forestille seg at noen kunne tro på noe sånt. Men vi er heller ikke fri i dag for tro på krefter som ikke kan rasjonelt forklares og bevises.
Vi er ikke så annerledes i dag
– Det finnes mange eksempler på folk som forholder seg til det overnaturlige fortsatt. Hvor dypt forestillingene om det overnaturlige sitter hos disse menneskene er nok veldig ulikt, sier Ohrvik.
Og som kjent, folk prøver fortsatt å finne svar på det store spørsmålet: finnes det mer mellom himmel og jord?
– Vi kan godt tenke oss at vesener som huldra og fossegrimen nettopp var møter med det uforklarlige ute i naturen. Vesenene blir begreper for det man tror man opplever og ser.
– Det samme opplever vi dag. Vi snakker om gjenferd, engler, ånder og energier.
Troen på det overnaturlige, eller at det finnes noe mer enn det vi kan se og ta på, har vært ganske konstant, sier hun.
– Det er begrepene som forandrer seg. Huldra er på vikende front, men energier, ånder, engler og gjenferd er mer fremtredende.
En viktig funksjon
Sagnene som beskriver menneskers møter med det overnaturlige er preget av en moral. De har et budskap om hva som kan skje om du ikke følger fellesskapets normer og regler, forteller Ohrvik.
– Vesnene dukker ofte opp på steder som markerer grenser mellom kultur og natur, mellom steder der mennesker lever og virker og naturen forøvrig.
Sagnene kunne eksempelvis være regler for hvor folk skulle være til forskjellige tider.
– Beveget man seg i skogen og langt vekk fra gården, kunne de møte huldra. Da hadde de forflyttet seg bort fra det kjente til det mer ukjente. Det er i disse grenseområdene at de overnaturlige vesnene ofte dukker opp.
Underholdningsverdi
Mennesker kunne altså tro på huldra, nøkken og andre overnaturlige vesener, ifølge Ohrvik. Og det er disse forestillingene sagnene forteller om.
De hadde et viktig budskap og en klar oppdragende funksjon.
Eventyrene, derimot, har mer av den rene underholdningsverdien.
På den måten er sagn og eventyr ulike sjangre, med ulike funksjoner. I eventyrene møter vi helt andre vesener. De er imponerende og voldsomme – gjerne gigantiske, slik som troll.
– Figurene som dukker opp i eventyrene er mer fantastiske. Eventyrene prøver ikke å være sannferdige, men spiller mer på fantasien.
De vil først og fremst underholde tilhøreren. Nå kan eventyrene også ha et budskap og en moral – men på en litt annen måte.
Se bare på Askeladden, som var for eksempel den yngste og tilsynelatende dummeste i søskenflokken. Likevel var han smartest og modigst.
Vanskelig å bevise
Sagnene prøver derimot å være troverdige.
– Ofte er hendelsene som de beskriver tidfestet og stedfestet. De prøver å hevde sannhet.
Ane Ohrvik understreker at tro eller ikke tro er vanskelig å bevise.
– Men gjennom skikker og tradisjoner i det eldre bondesamfunnet vet vi at folk har forholdt seg aktivt til dem.
Det er en egen dynamikk i sagnene. Mennesker må forholde seg til de normer og regler som finnes, og respektere vesnene. Hvis de ikke gjør det, kan de bli straffet.
Frykt for straff fra skumle vesener har ikke bare funnet sted på den norske landsbygda.
Sjøfolk fryktet for eksempel sjømonstre.
Fossegrim: é um ser sobrenatural que vive perto de cachoeiras e moinhos e pode aparecer em diferentes formas. Ele é um músico que toca nas noites escuras e calmas para atrair as pessoas. O instrumento utilizado é o violino, e ele é bastante habilidoso nele. Ele toca o som poderoso da natureza, da floresta e do vento.
Hulder: a hulder é um ser sobrenatural de sexo feminino que vive em montes e colinas íngrimes. O nome também é usado para o coletivo de seres subterrâneos
Nøkken: o nøkken representa um ser sobrenatural que vivem em rios e lagos. É de sexo masculino
Troll: criatura sobrenatural do antigo folclore escandinavo. Os trolls aparecem em contos populares, contos de fadas e lendas. Normalmente, os trolls são identificados como gigantes, assustadores e feios – quase como um monstro.
Vette: No folclore nórdico, é um ser sobrenatural ou um espírito que vive na presença de pessoas. O conceito é nebuloso e se mistura com underjordiske e tusser (duentes e gnomos).
fremtredende: proeminente
imponerende: impressionante
modig: corajoso
nifst: assustador
norrøn: nórdico
oppdragende: educativo
overnaturlig: sobrenatural
sannferdig: verídico
skummel: assustador, terrível
stedfestet: fixado no local
stupbratt: íngrime
tidsfestet: fixado no tempo
troverdig: credível
vitenskapsbasert: com base na ciência
etter gammelt sigende: segundo dizem
forøvrig: no geral
først og fremst: em primeiro lugar, primeiramente
i det hele tatt: afinal, em suma, em resumo, no geral
i en årrekke: anos a fio
i skumringstimen: no anoitecer
på vikende front: em decadência
rett og slett: simplesmente
(n.) bondesamfunn: sociedade camponesa
(m.) engel: anjo
(n.) eventyr: contos de fada
(m.f.) folketro: crença popular
(m.f.) forestilling om: 1. concepção de, noção de, ideia de; 2. espetáculo, representação, sessão
(m.) frykt for: medo de
(n.) gjenferd: fantasma
(m.) hendelse: acontecimento, evento
(m.f.) kløft: desfiladeiro
(m.f.) kraft: força, energia
(m.) påminnelse om: lembrete de
(m.) sagalitteratur: literatura de saga
(n.) sagn: conto folclórico
(m.f.) skapning: criatura
(m.) skikk: costume
(m.) tilhører: ouvinte
(m.) tro på: crença em
(m.f.) vannrenne: calha de água
(m.) vesen: ser sobrenatural, criatura sobrenatural
(m.) ånd: espírito
å avsløre: revelar
å befolke: povoar
å dukke opp: aparecer, surgir
å finne sted: ocorrer
å forflytte seg bort: se deslocar
å rettsforfølge: processar (judicialmente)
å forestille seg: imaginar
å forholde seg til: lidar, relacionar-se, encarar, enfrentar
å hevde: 1. sustentar; 2. defender
å hogge ut: esculpir
å overbevise: convencer
å passe seg for: ter cuidado com, acautelar-se com
å stige opp: 1. subir; 2. emergir
å stille ut (ifra): expor a partir de
å straffe: punir
å ta hensyn til: ter, levar em consideração
å ta over: assumir, tomar o controle
å tenke seg: imaginar
å underholde: entreter
å understrekke: enfatizar
å vandre: caminhar
å være fri for: estar livre de
å være preget av: ser caracterizado por
As pessoas realmente acreditavam em trolls, nøkken e huldre nos tempos antigos?
A pesquisadora Ane Ohrvik tem certeza de que havia pessoas que acreditavam em huldre e nøkken, mas os trolls provavelmente tinham, em primeiro lugar, um valor de entretenimento.
Entre Rendalen e Østerdalen há um desfiladeiro íngreme: o Jutulhogget.
Segundo dizem, o troll Rendalsjutulen parece ter esculpido o desfiladeiro para usá-lo como calha de água. Ela serviria para fornecer água do rio Glomma para os seus moinhos.
Mas, o tempo passou, e agora a ciência assumiu o controle. Agora, os pesquisadores têm certeza de que a água fez o seu próprio trabalho na forma de uma mega-inundação.
Contos folclóricos com centenas de anos podem ser encontrados em todo o país. Muitos foram registradas e ainda vivem, embora não sejam necessariamente credíveis em nossa época.
Com frequência, eles contêm seres sobrenaturais como a hulder, o nøkken ou o fossegrim.
E apesar de caminhar na floresta ao anoitecer possa ser suficientemente assustador, parece um pouco estranho pensar que a hulder irá aparecer atrás de uma árvore ou que o nøkken irá emergir da água.
Afinal, alguém acreditava nesses seres sobrenaturais 200, 300 anos atrás? Perguntamos a Ane Ohrvik.
Ela é professora associada de história cultural na Universidade de Oslo. Ela tem mais conhecimento do que a maioria de nós sobre os vários seres com os quais nós lidamos ao longo da história.
As pessoas acreditavam nisso?
– Sim, definitivamente acho que existiam pessoas que achavam que esses seres sobrenaturais existiam, ela responde.
Falaremos em breve mais sobre isso. Primeiramente, quão distante no tempo encontramos vestígios de crenças populares?
– Já na literatura de saga nórdica existem muitos vestígios de concepções sobre como as pessoas lidavam com os diferentes tipos de vetter, seres sobrenaturais, bons ou maus, que povoavam a natureza, ela explica.
– Era necessário ter cuidado com eles e lavá-los em consideração. Na literatura de saga, eles são descritos como algo com o qual as pessoas têm que viver junto ou próximo. Eles não são personagens de fantasia. Eles são algo com o qual tem-se que lidar.
Não precisamos voltar mais do que 400 anos para chegarmos no momento em que se processavam e queimavam bruxas, Ohrvik ressalta.
– É um bom lembrete de que o povo não apenas achava que bruxas existiam – teólogos, juristas e a elite da sociedade; em suma, diferentes setores da sociedade estavam convencidos da existência de bruxas (a tradução aqui, por motivos didáticos, foi mantida bem próxima do original norueguês).
Isso coloca tudo em perspectiva, ela pensa.
Muito fantástico para nós racionais
Já revelamos o que a experiente historiadora pensa sobre a crença no sobrenatural.
Ela tem pesquisado seres mitológicos por anos a fio.
– Nós questionamos a crença no sobrenatural porque achamos, hoje em dia, que isso é um pouco fantástico. Mas o questionamento é exposto com base em nossa formação como pessoas racionais e modernas, que se baseiam na ciência, que não podem mais acreditar no sobrenatural.
É simplesmente impossível para muitos de nós imaginarmos que alguém pudesse acreditar em tal coisa. Mas, nos dias de hoje, também não estamos livres de acreditar em forças que não podem ser explicadas e provadas racionalmente.
Não somos tão diferentes hoje em dia
– Existem, ainda, muitos exemplos de pessoas que se relacionam com o sobrenatural. A intensidade de como as noções do sobrenatural estão impregnadas nessas pessoas é provavelmente muito diferente, Ohrvik diz.
E, como sabido, as pessoas continuam a tentar encontrar a resposta para a grande questão: existe algo mais entre o céu e a terra?
– Podemos muito bem imaginar que o encontro com seres, como a hulder e o fossegrim, foram, na verdade, encontros com o inexplicável natureza afora. Os seres se tornam conceitos para aquilo que as pessoas pensam, experimentam e vêem.
– Hoje em dias, vivenciamos o mesmo quando falamos sobre fantasmas, anjos, espíritos e energias.
A crença no sobrenatural, ou de que haja algo mais do que podemos ver e tocar, é bastante constante, ela diz.
– São os conceitos que mudam. A hulder está em decadência, mas energias, espíritos, anjos e fantasmas são mais proeminentes.
Uma função importante
Os contos folclóricos que descrevem os encontros das pessoas com o sobrenatural são caracterizadas por uma moral. Eles têm uma mensagem sobre o que pode ocorrer se você não seguir as normas e regras da comunidade, Ohrvik diz.
– Os seres sobrenaturais surgem em lugares que marcam as fronteiras entre a cultura e a natureza, entre os lugares onde as pessoas moram e trabalham, e a natureza no geral
Os contos folclóricos poderiam, por exemplo, ser regras que indicariam onde as pessoas deveriam estar em diferentes períodos.
Se as pessoas fossem em direção à floresta e para longe do sítio, elas poderiam encontrar a hulder. Assim, eles se deslocariam do conhecido para o mais desconhecido. São nessas áreas fronteiriças que os seres sobrenaturais têm o costume de aparecer
De valor para o entretenimento
Os humanos podiam, portanto, acreditar na hulder, no nøkken e em outros seres sobrenaturais, de acordo com Ohrvik. E estes são os conceitos sobre o os quais os contos folclóricos narram.
Eles tinham uma mensagem importante e uma função educativa bastante clara.
Os contos de fadas, por outro lado, têm mais valor de puro entretenimento.
Dessa forma, os contos folclóricos e contos de fadas são gêneros distintos, com funções distintas. Nos contos de fadas, encontramos seres completamente diferentes. Eles são impressionantes e violentos – muitas vezes gigantescos, tais como os trolls.
– As personagens que aparecem nos contos de fadas são mais fantásticas. Os contos de fadas não tentam ser verídicos, mas brincam mais com a fantasia.
Primeiramente, eles querem entreter o ouvinte. No entanto, os contos de fadas também podem ter uma mensagem e uma moral, no entanto, de uma forma um pouco diferente.
Basta olharmos para a personagem Askeladden, que, por exemplo, era o mais jovem e aparentemente o mais tolo entre o grupo de irmãos. Mas, na verdade, ele era o mais inteligente e corajoso.
Difícil de provar
Os contos folclóricos, por outro lado, tentam ser credíveis.
– Com frequência, os eventos que elas descrevem se encontram bem fixados no tempo e no local. Eles tentam sustentar a verdade.
Ane Ohrvik enfatiza que a crença ou não crença é difícil de provar.
– Mas, por meio dos costumes e tradições da sociedade camponesa mais antiga, sabemos que as pessoas lidavam com eles de maneira bastante ativa.
Há uma dinâmica especial nos contos folclóricos. Os humanos devem levar em consideração as normas e regras existentes e respeitar os seres sobrenaturais. Se não fizerem isso, podem ser punidos.
O medo do castigo a partir de criaturas assustadoras não ocorria apenas na zona rural norueguesa.
Os marinheiros tinham medo, por exemplo, de monstros marinhos.
