Clique aqui para aulas de norueguês
Abaixo você encontrará o texto em norueguês, sobre o Natal na Era Viking, com sua tradução em português, apresentados lado a lado em parágrafos para facilitar a comparação direta entre os idiomas. Algumas palavras em norueguês estão sublinhadas para destacar vocabulário importante, permitindo uma análise mais focada dos termos essenciais para o texto. Este método tem se mostrado eficaz nas minhas aulas, ajudando os alunos a identificar padrões linguísticos e compreender melhor as estruturas gramaticais de ambos os idiomas.
Conteúdo do texto:
Assim os vikings celebravam o Natal (jól).
Título em norueguês: Slik feiret vikingene jul
Texto do forskning.no, escrito por Elise Kjørstad, publicado no dia 26 de dezembro de 2019, e traduzido pelo fundador do site, Yuri Fabri. Por motivos didáticos, a tradução, em alguns trechos, foi realizada de maneira bastante literal. O texto também não está completo.
Introdução
A celebração do Natal começava no lar, diz Herleik Baklid, historiador cultural da Universidade de Sørost-Norge. Depois, transformava-se em convívio social.
Julefeiringen begynte i heimen, sier Herleik Baklid, kulturhistoriker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Så gikk det over i sosialt samvær.
As pessoas vinham caminhando e dirigindo com cavalos e trenós com peles sobre os ombros. O chefe da região havia convidado para o blót de meio do inverno. Os convidados traziam barris de cerveja, hidromel, comida e talvez alguns animais que deveriam ser abatidos.
Folk kom gående og kjørende med hest og sleder med skinnfeller over skuldrene. Høvdingen i området hadde invitert til midtvinterblot. Gjestene hadde med seg tønner med øl, mjød, mat og kanskje noen dyr som skulle slaktes.
Hökunótt (13 de janeiro)
É difícil dizer exatamente quando a festa de Natal na era viking era realizada. Mas provavelmente era por volta da época em que o sol muda de direção, como se diz.
Det er vanskelig å si akkurat når julefesten i vikingtida ble holdt. Men det var trolig rundt den tiden sola snur, som man sier.
Isso provavelmente tem a ver com o fato de que jól (jule em norueguês) é uma tradição muito mais antiga que a era viking. Em muitas culturas antigas, era comum ter festas relacionadas ao ciclo anual.
Det har nok å gjøre med at jól er en tradisjon som er langt eldre enn vikingtida. I mange gamle kulturer var det vanlig å ha fester i forbindelse med års-syklusen.
– A localização da festa de Natal provavelmente teve a ver com pensamentos muito antigos de que é preciso fazer algo pelos deuses para que eles tragam o sol de volta, diz Elise Kleivane. Ela pesquisa filologia nórdica antiga na Universidade de Oslo.
– Plasseringen av julefesten har nok hatt å gjøre med veldig gamle tanker om at man må gjøre noe for gudene slik at de bringer sola tilbake, sier Elise Kleivane. Hun forsker på norrøn filologi ved Universitetet i Oslo.
Os vikings chamavam as festas de blót. Estas eram festas de sacrifício em honra aos deuses nórdicos. Não era apenas no Natal que tais festas eram realizadas, mas também no meio do verão e na transição do outono para o inverno.
Vikingene kalte festene for blót. Dette var offerfester til ære for de norrøne gudene. Det var ikke bare i jula det ble holdt slike fester, men også på midtsommer og i overgangen fra høst til vinter.
Na saga do rei Håkon, o Bom, o autor de sagas Snorre Sturlason escreve que anteriormente o Natal era celebrado no meio do inverno em hökunótt, que era 13 de janeiro. “Era celebrado um Natal de três noites”, escreveu ele.
I kong Håkon den Godes saga skriver sagaforfatteren Snorre Sturlason at tidligere så ble jul holdt midt på vinteren på hökunótt, som var 13. januar. «Det blev holdt tre nætters jul», skrev han.
Isso se encaixa bem com o calendário dos vikings, diz Herleik Baklid. Os vikings dividiam o ano em duas estações: a partir de 14 de outubro era inverno, e a partir de 14 de abril, verão.
Dette passer bra med vikingenes kalender, sier Herleik Baklid. Vikingene delte inn året i to årstider, fra 14. oktober var det vinter, og fra 14. april, sommer.
Festas que duravam muitos dias
No meio do inverno mais rigoroso, as pessoas viajavam para participar da festa de Natal. Talvez fosse um evento bem-vindo numa época do ano em que não havia muito o que fazer.
Midt på den strengeste vinteren reiste folk for å delta på julefesten. Kanskje var det en kjærkommen begivenhet på en tid av året hvor det ellers ikke var all verdens å finne på.
– Eu acredito que essas celebrações de Natal eram celebradas nas grandes fazendas, diz Jon Vidar Sigurdsson, professor de história na Universidade de Oslo.
– Jeg vil tro at disse julefeiringene ble feiret på storgårdene, sier Jon Vidar Sigurdsson, professor i historie ved Universitetet i Oslo.
– Podemos imaginar que os chefes convidavam seus amigos com suas esposas para marcar o meio do inverno. Era uma festa bastante grande.
– Vi kan forestille oss at høvdingene har invitert sine venner med sine hustruer for å markere midtvinter. Det har vært en ganske stor fest.
Então surge a questão de quem pagava pelo banquete. Era o chefe sozinho? Ou eram os camponeses em conjunto que traziam suas contribuições para comer e beber?
Sigurdsson acredita na segunda opção. Porque poderia ficar bastante caro servir de 300 a 500 pessoas.
Sigurdsson tror det siste. For det kunne bli ganske dyrt å servere 300 til 500 personer.
As pessoas se reuniam na casa comprida. O edifício talvez tivesse várias dezenas de metros de comprimento, e o teto era alto. Eles acendiam bem as lareiras para que os convidados não congelassem.
Folk samlet seg i langhuset. Bygningen var kanskje flere titalls meter lang, og det var høyt under taket. De fikk god fyr på ildstedene så ikke gjestene skulle fryse seg.
– Não se tratava de uma festa de quatro horas e depois voltar para casa, diz Sigurdsson.
– Det var ikke snakk om fire timers fest og så å dra hjem i igjen, sier Sigurdsson.
– Não, ir a uma fazenda para celebrar poderia levar muito tempo. Estas eram grandes festas que duravam três ou quatro dias.
– Nei, det å dra til en gård for å feire, det kunne ta lang tid. Dette var store fester som varte i tre-fire dager.
Pintar os estábulos de vermelho
Na “Saga de Håkon, o Bom”, Snorre conta como um tradicional banquete de blót acontecia.
I «Håkon den godes saga» forteller Snorre om hvordan et tradisjonelt blotgilde foregikk.
Segundo o costume pagão, todos os camponeses deveriam vir ao local onde estava o templo, que era então a casa comprida ou o local de culto. Eles deveriam trazer alimentos para toda a duração do blót. E no banquete, todos deveriam ter cerveja.
Além disso, ele escreve que eram abatidos vários tipos de “pequenos animais e cavalos”, mas todo o sangue que fluía deles era chamado de laut.
Videre skriver han at det ble drept alskens «smaler og hester», men alt blodet som fløt av dem, ble kaldt «laut», og bollene som blodet stod i, ble kalt «laut-boller».
Então deveriam pegar ramalhetes, e com eles “pintar os estábulos de vermelho e também as paredes do templo por fora e por dentro, e também espargir sobre os homens”.
Så skulle man ta kvaster, og med dem skulle man «farve stallerne (altrene) røde og ligesaa hovets vægger uden og inden, og ligesaa stænke det paa mændene».
A carne deveria ser cozida. Deveria haver lareiras no meio do chão do templo, e sobre elas pendiam caldeirões. O chefe deveria “abençoar o cálice e toda a comida do blót.
Então era hora de brindar, e primeiro deveriam abençoar o cálice de Odin e beber pela vitória e poder do rei, segundo Snorre. Depois, deveriam beber o cálice de Njord e Frey por um bom ano e paz. Também era comum beber o cálice de Brage, para lembrar seus amigos sepultados, escreveu Snorre.
Similar a outras festas?
Jon Vidar Sigurdsson diz que não podemos saber se as descrições de Snorre sobre o blót tradicional estão corretas.
Jon Vidar Sigurdsson sier at vi ikke kan vite om Snorres beskrivelser av det tradisjonelle blotet stemmer.
– É óbvio que havia alguns rituais. Se eles jogavam sangue na parede e possivelmente colocavam algum sangue no rosto daqueles que realizavam o ritual, isso não pode ser descartado, diz o historiador.
– Det er åpenbart at det har vært noen ritualer. Om de kastet blod på veggen og eventuelt satte noe blod på i ansiktet på dem som utførte ritualet, det kan man ikke se bort ifra, sier historikeren.
Provavelmente a festa de Natal não se diferenciava muito de outras festas, como o blót de meio do verão, diz ele.
Trolig skilte ikke julefesten seg noe særlig fra andre fester, slik som midtsommerblotet, sier han.
– Pode muito bem ser que se devesse brindar aos deuses em uma ordem específica. Mas Snorre provavelmente também tentou fazer a mitologia nórdica se encaixar com os deuses da antiguidade e como um precursor do cristianismo.
Ela diz que é importante lembrar que as tradições podem ter sido diferentes de lugar para lugar. As pessoas podem ter brindado a um deus diferente no norte do que faziam em Hedmark.
Hun sier det er viktig å huske at tradisjonene kan ha vært ulike fra sted til sted. Folk kan ha skålt for en annen gud i nord enn det de gjorde på Hedmarken.
Produção de cerveja
Que houve muitos brindes, isso é bastante certo.
At det ble skålt rikelig, er i alle fall temmelig sikkert.
Jon Vidar Sigurdsson sorri quando questionado se a cerveja era uma parte importante da celebração.
Jon Vidar Sigurdsson må flire til spørsmål om øl var en viktig del av feiringen.
– Ah sim, era uma parte inseparável desta celebração. Esta era uma sociedade onde se bebia muita cerveja.
– Å ja, det var en uadskillelig del av denne feiringen. Dette var et samfunn hvor det ble drukket veldig mye øl.
A fonte mais antiga que menciona o Natal é um poema escáldico sobre Harald Cabelo Belo do final do século IX. Ele conta que o rei estava cansado do período natalino com a vida dentro de casa, panelas e sauna feminina quente. Aqui temos a impressão de que o Natal talvez não fosse tão diferente de como o conhecemos hoje. Mas Harald queria sair para “beber o Natal” no mar. Lá ele participaria do jogo de Frey, saindo para lutar.
Den eldste kilden som nevner jul, er et skaldekvad om Harald Hårfagre fra slutten av 800-tallet. Det forteller at kongen var lei av juletid med inneliv, gryter og varm kvinnestue. Her får man inntrykk av at jula kanskje ikke var så ulik slik vi kjenner den i dag. Men Harald ville ut å «drikke jul» på havet. Der skulle han ta opp Frøys leik, ut og slåss.
Beber cerveja no Natal continuou sendo uma tradição importante quando o Natal cristão tinha que ser celebrado. De acordo com Snorre, Håkon, o Bom, transformou em lei que “o Natal deveria começar ao mesmo tempo que entre os povos cristãos, cada homem deveria ter cerveja feita de uma medida de malte”, ou então haveria multas. O período festivo do Natal deveria durar enquanto a cerveja durasse.
Øldrikking til jul forble en viktig tradisjon når den kristne julen skulle feires. Ifølge Snorre gjorde Håkon den gode det til lov at «jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av en mæle malt», eller så vanket det bøter. Julehelgen skulle holdes så lenge ølet varte.
Na Lei de Gulating de 1100, foi determinado que o fazendeiro poderia perder sua fazenda e terras se não tivesse fabricado cerveja por três anos consecutivos.
I Gulatingloven av 1100 ble det bestemt at bonden kunne miste gård og grunn om han ikke hadde brygget øl tre år på rad.
Refeição entre deuses e homens
Blot var en fest hvor det ble slaktet dyr, spist dyr og drukket veldig mye. Folk var kanskje ikke kanonfulle, men i alle fall lett beruset hele gjengen, sier Sigurdsson.
Gildet var en gest til gudene.
Sacrificava-se e oferecia-se um presente aos deuses em nome da comunidade, depois comia-se a carne e bebia-se o que foi dado aos deuses. De certa forma, esta é uma refeição entre humanos e deuses, diz ele.
Man ofret og ga en gave til gudene på vegne av fellesskapet, så spiser man kjøttet og drikker det som ble gitt til gudene. På en måte er dette et måltid mellom mennesker og guder, sier han.
– E havia entretenimento?
– Ah sim, certamente havia entretenimento. Provavelmente eram apresentados poemas escáldicos e sagas. Os chefes eram bastante versados na arte de contar histórias.
Contavam-se histórias sobre viagens ousadas ao mar, sobre a generosidade incomparável do rei e sobre corvos que se deleitavam com os membros ensanguentados dos inimigos. Talvez também houvesse cantos e apresentações musicais. Podemos imaginar que a festa se tornava bastante animada conforme as horas avançavam na noite de inverno.
Det ble fortalt om vågale reiser til havs, om kongens enestående gavmildhet og om ravner som frydet seg over fiendenes blodige lemmer. Kanskje ble det også sunget og fremført musikk. Vi kan se for oss at festen ble temmelig livlig i takt med at timene skred inn i vinternatta.
Se você entrasse no salão, veria imediatamente quem era o homem mais importante do banquete, e esse era o chefe, diz Sigurdsson.
Ele sentava-se no lugar de honra, talvez com a esposa ao lado. Então sentavam-se os importantes nobres nas proximidades.
Hvis du gikk inn i hallen, så ville du med en gang se hvem som var den gjeveste karen i gildet, og det var høvdingen, sier Sigurdsson.
Han satt i høysetet, kanskje med hustruen ved siden av. Så satt de viktige stormennene like i nærheten.
Religião e política
Os vikings eram provavelmente religiosos. Mas isso não aparece nas fontes escritas do período, diz Elise Kleivane.
Vikingene var nok religiøse. Men det vises ikke i skriftlige kilder fra perioden, sier Elise Kleivane.
Eles demonstravam sua religiosidade mais pela prática do que por doutrinas e orações. Eles não tinham necessidade de registrar isso por escrito como vemos na era cristã.
– De viste religiøsiteten sin ved praksis heller enn ved trossetninger og bønner. De hadde i alle fall ikke behov for å feste dette i skrift slik vi ser i kristen tid.
Não havia sacerdotes em tempo integral, mas os chefes frequentemente assumiam o papel de liderar os rituais.
Det var ingen som var prester på heltid, men høvdingene tok ofte rollen med å lede ritualer.
– As pessoas eram provavelmente religiosas no sentido de que tinham dias especiais em que sacrificavam ou festejavam em honra e para influenciar os deuses. Então, qual deus que serviria melhor. Eu apostaria que eles eram mais religiosos quando as coisas estavam difíceis, assim como é hoje.
– Folk var nok religiøse på den måten at de har hatt merkedager hvor de har ofret eller festet til ære for og for å påvirke guder. Da hvilken gud som skulle passe best. Jeg vil gjette på at de var mer religiøse når det var vanskelig, slik som det er i dag
É provável que Odin desempenhasse um papel na celebração do Natal (jul). Ele tinha muitos nomes e às vezes era chamado de Jólnir, Odin do Natal, se preferir. Mas a forma plural jólnar também foi mencionada. Provavelmente não era apenas Odin que se homenageava nas festas.
Det er sannsynlig at Odin spilte en rolle i julefeiringa. Han hadde mange navn og ble noen ganger kalt Jólnir, Jule-Odin om man vil. Men flertallsformen jólnar har også blitt nevnt. Det var nok ikke bare Odin man festet til ære for.
Bebia-se pelo bom ano e pela paz, diz o historiador cultural Herleik Baklid.
– Det ble drukket for godt år og fred, sier kulturhistoriker Herleik Baklid.
Devemos lembrar que a colheita anual e a paz eram coisas centrais na época. Obter colheitas e comida era algo do qual dependiam, não era tão fácil conseguir comida se as colheitas falhassem. Além disso, havia muitos conflitos e agitações no país.
– Vi må huske på at årsveksten og freden var sentrale ting i tiden. Å få avling og mat var man avhengige av, det var ikke så enkelt å få tak i mat hvis avlingene slo feil. Dessuten var det en del ufred i landet og uroligheter.
Mas as celebrações também eram muito sobre conseguir lealdade entre as pessoas, diz Elise Kleivane. Os nobres dependiam de apoio e união.
Men like mye handlet nok feiringene om å det å skaffe seg lojalitet blant folk, sier Elise Kleivane. Stormennene var avhengig av støtte og samhold.
As celebrações são uma espécie de manifestação do poder e da riqueza do chefe. Eles convidavam pessoas, davam-lhes presentes, comida e continuavam por dias.
– Feiringene er en slags manifestering av høvdingens makt og velstand. De inviterte folk, ga dem gaver, mat og holdt på i dagevis.
Era um elemento fundamental para todos os chefes que eles fossem generosos
Det var et grunnelement hos alle høvdinger at de måtte være generøse.
Cavalo deveria ser comido
– E o que era comido?
– Provavelmente abatia-se e comia-se muito cavalo, diz Sigurdsson. É uma carne associada a Odin. Comia-se também todos os outros tipos de carne, mas a carne de cavalo é a que mais fortemente se liga ao culto pré-cristão.
– Og hva var det som ble spist?
– Det ble sannsynligvis slaktet og spist mye hest, sier Sigurdsson. Det er kjøtt som er knyttet til Odin. Så spiste man også alt annet kjøtt, men hestekjøtt er det man sterkest kobler opp mot den førkristelige kulten.
Na Lei de Gulating, foi estabelecida a proibição de comer cavalo. Isso provavelmente ocorreu porque estava ligado a práticas pagãs.
I Gulatingloven ble det lagt ned forbud mot å spise hest. Det var trolig fordi det var knyttet til hedensk praksis.
Também tinha a ver com o fato de que o cavalo era muito importante como animal de trabalho e meio de transporte, diz Elise Kleivane.
– Det hadde nok også å gjøre med at hesten var veldig viktig som arbeidsdyr og transportmiddel, sier Elise Kleivane.
Na “Saga de Haakon, o Bom”, Snorre conta sobre quando o rei deveria participar do blot de outono em Lade. Mas Haakon relutava em participar das tradições dos trønder. Ele havia crescido na Inglaterra e era cristão.
I «Håkon den godes saga» forteller Snorre om da kongen skulle delta på høstblot på Lade. Men Håkon vegret seg mot å ta del i trøndernes tradisjoner. Han var oppvokst i England og var kristen.
Na festa, ele bebeu cerveja do chifre, mas fez o sinal da cruz primeiro. Alguns dos camponeses ficaram desconfiados. “Por que o rei faz isso?” O jarl Sigurd defendeu Haakon: “Ele fez o sinal do martelo”, mentiu.
På festen drakk han øl av hornet, men gjorde korstegn først. Noen av bøndene ble skeptiske. «Hvorfor gjør kongen slik?» Sigurd jarl forsvarte Håkon: «Han gjorde hammer-merke», løy han.
No dia seguinte, os camponeses queriam que Haakon comesse carne de cavalo. Ele não quis. Pediram que bebesse o caldo ou, pelo menos, comesse a gordura. Mas ele também não quis. E então os camponeses estavam quase “indo contra ele”.
Neste dag ville bøndene at Håkon skulle spise hestekjøtt. Det ville han ikke. De ba han drikke suppen, eller i det minste spise fettet. Men det ville han heller ikke. Og da var bøndene nær ved «gå imot han».
Jarl Sigurd pediu ao rei para abrir a boca sobre a alça do caldeirão para apaziguar os convidados. Na alça havia gordura (condensada) do vapor da panela com carne de cavalo. Então o rei avançou, colocou um pano de linho sobre a alça e abriu a boca sobre ela. Ninguém ficou particularmente satisfeito, conta Snorre.
Sigurd jarl ba kongen om å gape over kjelehanken for å blidgjøre gjestene. På hanken var det fett fra damp av gryta med hestekjøtt. Da gikk kongen frem, la en linduk over hanken og gapte over. Ingen ble særlig fornøyde, forteller Snorre.
No ano seguinte, foi preparado um Natal para o rei em Mære, em Trøndelag, e os grandes fazendeiros fizeram um plano para forçar o rei a participar do blot. O resultado foi que ele teve que beber todas as taças que lhe foram servidas, sem fazer o sinal da cruz, e teve que comer fígado de cavalo. O rei ficou “muito descontente”, Snorre pode contar. Tão descontente que planejou voltar com um grande exército. Mas isso acabou posteriormente em reconciliação.
Neste år ble det laget jul for kongen på Mære i Trøndelag, og storbøndene la en plan for å tvinge kongen til å blote. Det ble til at han måtte drikke alle begre som ble skjenket han, uten å gjøre kors, og han måtte spise hestelever. Kongen ble «meget uglad», kan Snorre fortelle. Såpass uglad at han planla å komme tilbake med en stor hær. Men det endte senere med forsoning.
O natal servia para manter o Longo Inverno afastado?
Existem várias teorias sobre qual era o fundamento do Natal. O ato de oferecer sacrifícios aos deuses na esperança de um novo bom ano parece ter sido parte do aspecto religioso.
Det er flere teorier om hva som var bakgrunnen for jól. Det å ofre til gudene i håp om et nytt godt år, ser ut til å ha vært en del av det religiøse aspektet.
No poema escáldico Ynglingatal, ouvimos que houve uma série de maus anos em Uppsala. O rei Domalde sacrifica tanto animais quanto humanos. Por fim, ele permite que ele mesmo seja sacrificado no blot de inverno.
I skaldediktet Ynglingatal får vi høre om at det var en rekke uår i Uppsala. Kongen Domalde ofrer både dyr og mennesker. Til slutt lar han seg selv ofre på vinterblotet.
“Antigamente acontecia, eles tingiam a terra, guerreiros da espada, com sangue real”, cantou o escaldo. Se a história é verdadeira ou inventada, não se sabe.
– A festa do meio do inverno também tinha possíveis elementos de culto aos ancestrais ou festa do sol, diz Baklid.
«Fordom de hende, dei farga jordi, sverd-kjempur, med kongeblod», kvad skalden. Om historien er sann eller oppspinn, vites ikke.
– Midtvinterfesten hadde også mulige innslag av forfedredyrking eller solfest, sier Baklid.
Talvez os vikings e seus ancestrais temessem que o sol fosse engolido pelas chamadas forças do caos. Então viria o Longo Inverno (fimbulvetr, em antigo nórdico) antes do Ragnarok. Isso pode ter-lhes dado motivo para realizar o blót para fortalecer Odin na batalha, sugere Ivar Lindtvedt Hille em sua dissertação de mestrado em cultura nórdica viking e medieval de 2007.
Kanskje fryktet vikingene og deres forfedre at sola skulle bli slukt av de såkalte kaosmaktene. Da skulle den lange fimbulvinteren komme forut for ragnarok. Dette kan ha gitt dem grunn til å holde blotefest for å styrke Odin i kampen, det foreslår Ivar Lindtvedt Hille i sin masteroppgave i nordisk viking- og middelalderkultur fra 2007.
Jon Vidar Sigurdsson diz que a festa de Natal (jól) também era simplesmente uma celebração, e sobre o que eles celebravam, sabemos pouco. É importante enfatizar que a celebração do jól tinha características locais, diz ele. Não era a mesma em toda a Escandinávia.
Jon Vidar Sigurdsson sier at julefesten også rett og slett bare var feiring, og hva de feiret, vet vi lite om. Det er viktig å understreke at julefeiringen hadde lokalt preg, sier han. Det var ikke det samme over hele Skandinavia.
Elise Kleivane destaca que quase não temos material escrito da era viking e que as fontes posteriores são incertas.
– No entanto, devemos olhar para o que temos e tentar ver o que podemos extrair disso.
Elise Kleivane trekker frem at vi nesten ikke har skriftlig materiale fra vikingtida og at de senere kildene er usikre.
– Likevel vi må se på det vi har og prøve å se hva vi hva vi kan dra ut av det.