Curso de norueguês

Sola

Sola er en stjerne som hovedsakelig skiller seg ut fra de andre stjernene på nattehimmelen på grunn av sin nærhet. Planetene er ikke stjerner, selv om de ser ut som stjerner. Den energi som sola stråler ut, er grunnlaget for at planter, dyr og mennesker skal kunne leve på jorda.

Merkur

Merkur er den planeten som er nærmest sola. Den har ingen atmosfære, og man antar at dens overflate er omtrent lik månens overflate. Mens jorda bruker 1 døgn på rotasjonen om sin egen akse, bruker Merkur litt over 59 døgn. Turen rundt sola tar et kvart år. Overflatentemperaturen på solsida (dagsida) kan nå opp i ca 420 C, mens temperaturen på nattsida er ca -180 C. Det kan derfor ikke være vann der.

Venus

Venus er den nest innerste av planetene og den som kommer nærmest jorda. Venus er litt mindre enn jorda. Den er omgitt av en ugjennomsiktig atmosfære som hovedsakelig består av karbondioksyd. Atmosfæretrykket er 100 ganger så stort som jordas atmosfærestrykk. Venus er enten kveld eller morgen “stjerne” og er den av planetene som kan oppnå størst lysstyrke sett fra jorda.

Jorda

Rundt jorda finner vi et tynt luftlag (atmosfære) som for det meste består av nitrogen og oksygen. Temperaturen kan variere mellom -90 C og 60 C.

Mars

Mars er vel den planeten som har gitt mest næring til den menneskelige fantasi. I midten og slutten av 1800-tallet hevdet mange astronomer at de observerte et regelmessig nettverk av rette linjer på overflaten av Mars. Dette ble av mange tolket som kanaler som intelligente vesener bygget. Bilder tatt fra romskip som passerte nær Mars, viser at det ikke eksisterer slike kanaler, men at overflaten er svært lik Månens overflate, overstrødd med større og mindre kratere. Kraterne skyldes, i hvert fall de fleste, at større eller mindre meteorer har kollidert med Mars.
Mars har mange fjell og høydeforskjellen på overflaten kan være svært stor. Mars har et atmosfærisk trykk på overflaten som er mindre enn hundredel av en jordatmosfære. Dette trykket tilsvarer trykket som befinner seg 30 km over jordas overflate. Temperaturen på overflaten kan komme opp ca 20 C på solsida, men er bare -87 på nattsida. Mars har to meget små måner, på henholdsvis 8 og 23 km i diameter.

Jupiter

Jupiter er den største av alle planetene i solsystemet. Jupiters massetetthet er meget liten i forhold til jordas massetetthet. Atmosfæren inneholder ikke oksygen, men består vesentlig av hydrogen, sannsynligvis helium, methan og amoniakk. Temperaturen er ca -140 C. Planeten har 69 kjente måner med forskjellige diametre (fra 5 200 km i diameter ned til ca 1 km).

Saturn, Uranus og Neptun

Saturn, Uranus og Neptun har en sammensetning som i grove trekk er lik Jupiters sammensetning. Overflatetemperaturene er på henholdvis ca -170 C, -210 C og -220 C. Antall kjente måner er henholdsvis 62, 27 og 14. Rundt Saturn finner vi en bred frittsvevende ring. Ringene består vesentlig av vanlig is og er bygd opp av billioner av smådeler, som i størrelse varierer fra blokker med diametere fra 10 m eller mer, til mikroskopiske partikler (snl.no).

Pluto (de snl.no)

Tidligere regnet som den niende og ytterste av planetene, men siden 2006 har den blitt regnet som en dvergplanet. Omløpstida rundt Solen er 248 år, og middelavstanden fra Solen er 40 ganger så stor som Jordens. Pluto har fem måner, som alle beveger seg i Plutos ekvatorplan. Pluto er meget lyssvak (størrelsesklasse 14,7 i midlere opposisjon). Temperaturen er –235 °C. Planetens overflate er helt eller delvis dekket av is av vann, nitrogen, metan og kullos, ifølge spektroskopiske målinger fra New Horizons.  Overflaten består av opprevne fjell opp til 3500 meters høyde, kratere og sletter.

Retirado parcialmente do livro Miljølære i grunnskolen [for barnetrinnet]. 3 klasse (1976)