Retirado da página do Norske Folkemuseum
Stavkirke fra Gol
Stavkirke fra Gol på Norsk Folkemuseum Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum
Stavkirka fra Gol i Hallingdal ble bygget på 1200-tallet, og er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge. Disse kirkene er uttrykk for (manifestação de) kristendommens tidlige periode i Norge. Inspirasjon er hentet fra europeisk arkitektur med himmelstrebende kirkerom, men byggematerialet er tre, slik skikken var. Dermed bygde man kirker som ikke finnes andre steder enn i Norge og Nord-Europa. Navnet stavkirke kommer av konstruksjonsmåten, de stående stolpene som bærer kirka kalles “staver”. Kirka var katolsk frem til reformasjonen i Norge på 1500-tallet.
Flytting og gjenreising av Stavkirken
Rundt 1880 skulle stavkirka på Gol erstattes av ei ny kirke. «Foreninga til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring» kjøpte den gamle kirka, og ga den til kong Oscar II, som bekostet gjenoppføringa på Bygdøy.
-
Xylografi av Stavkirken fra Gol i «Bygninger fra Norges middelalder hvilke Hans Maj. Kong Oscar Den Anden har ladet flytte til Bygdø Kongsgaard»
Bare omkring 1/3 av materialene i den demonterte kirka ble ansett å være fra middelalderen, og fulgte med på flytteplasset. Det var derfor en sterkt rekonstruert kirke som ble reist, med Borgund stavkirke i Sogn som forbilde. Praktisk talt alt det utvendige kan dateres til 1884-1885, men det meste av hovedkonstruksjonene var intakt i original form. Kirkerommet kan derfor oppleves som autentisk middelaldersk. 1880-årenes ideer om restaurering medførte fjerning av utstyr og ombygginger som var kommet til gjennom 700 år, som gallerier, vinduer, benker og prekestol.
På ett punkt var det vanskelig å gjennomføre restaureringsideologien med tilbakeføring til det opprinnelige. Stavene i koret og apsis var påført en limfargedekor med religiøse motiver i 1652. Denne dekoren ble bevart, på tross av at den kom til etter reformasjonen. Grunnen er trolig at stavene er opprinnelige bygningsdeler og at de i tillegg har innrissete bilder og tallrike runeinskripsjoner.
På ett punkt var det vanskelig å gjennomføre restaureringsideologien med tilbakeføring til det opprinnelige. Stavene i koret og apsis var påført en limfargedekor med religiøse motiver i 1652. Denne dekoren ble bevart, på tross av at den kom til etter reformasjonen. Grunnen er trolig at stavene er opprinnelige bygningsdeler og at de i tillegg har innrissete bilder og tallrike runeinskripsjoner.
Hva er en stavkirke?
Stavkirkene har fått sitt navn etter de bærende, loddrette stavene i veggkonstruksjonene (norrønt: stafr = “stav, stolpe”). Stavkirker kan deles inn i ulike hovedtyper. Fra enkle konstruksjoner til kirker der skip og kor har et opphøyd midtrom. Gol stavkirke er en midtromskirke med bærende staver i hjørnene og frittstående staver rundt midtrommet. Byggemåten oppfylte ønsket om et høyreist, himmelstrebende uttrykk som får kirkerommet til å minne om romanske og gotiske steinbasilikaer. Koret på skipets østside avsluttes med en halvrund apsis. Rundt hele kirken løper en svalgang med romanske dvergarkader.
-
Tverrsnitt av Gol stavkirke. Tegning av arkitekt Arne Berg.
Byggematerialet i norske stavkirker var furu. Det ble ofte benyttet furu som har hatt sein (tett) vekst og derfor har stor malmandel (andel kjerneved). Malmfuru er naturlig impregnert med kvae og er meget varig. Slikt trevirke ble derfor foretrukket til utsatte deler som sviller, takspon og veggplanker (tiler).
De fleste norske stavkirker ble reist i årene 1150–1350.Etter middelalderens slutt ble nye kirker reist i lafteverk. I middelalderen fantes det stavkirker over hele Nordvest-Europa, dersom en vid definisjon av stavkirkebegrepet legges til grunn. Nå finnes det få stavkirker utenfor Norge, men én står fremdeles i Hedared i Sverige. Stavkirker eldre enn 1100-årene kjennes fra et fåtall skriftlige kilder og fra arkeologiske utgravninger.
Det ble bygget trekirker i hele Nord-Europa og de norske stavkirkenes opprinnelse må sees i sammenheng med denne tradisjonen. Greensted Church i Essex i England fra 1000-tallet er et av de eldste bevarte eksemplene på kirkearkitektur i tre.
I en midtromskirke er det satt inn bueknær og andreaskors mellom stavene som avstiver bygningskonstruksjonen. De spissvinklede takflatene holdes oppe av saksesperrer med hanebjelker. Kirkerommet er åpent til mønet.
De fleste norske stavkirker ble reist i årene 1150–1350.Etter middelalderens slutt ble nye kirker reist i lafteverk. I middelalderen fantes det stavkirker over hele Nordvest-Europa, dersom en vid definisjon av stavkirkebegrepet legges til grunn. Nå finnes det få stavkirker utenfor Norge, men én står fremdeles i Hedared i Sverige. Stavkirker eldre enn 1100-årene kjennes fra et fåtall skriftlige kilder og fra arkeologiske utgravninger.
Det ble bygget trekirker i hele Nord-Europa og de norske stavkirkenes opprinnelse må sees i sammenheng med denne tradisjonen. Greensted Church i Essex i England fra 1000-tallet er et av de eldste bevarte eksemplene på kirkearkitektur i tre.
I en midtromskirke er det satt inn bueknær og andreaskors mellom stavene som avstiver bygningskonstruksjonen. De spissvinklede takflatene holdes oppe av saksesperrer med hanebjelker. Kirkerommet er åpent til mønet.
