Fra blomst til bønne
Tirado de www.kaffe.no (texto de Bjørn Gryndeland)
Hvis vi ser bort fra vann, er kaffe en av de mest utbredte drikkene i verden. Over hundre millioner mennesker er engasjert i produksjon, foredling, eksport, transport, salg og distribusjon.
Nordmenn er i aller høyeste grad med på å holde etterspørselen etter kaffe på topp. Det finnes knapt noen land i verden hvor det drikkes så mye kaffe per innbygger som i Norge.
5000 kaffebønner gir en kilo kaffe
Kaffe dyrkes på plantasjer i tropiske og subtropiske strøk i Sør- og Mellom-Amerika, Asia og Afrika. Kaffeplanten («Coffea» på latin) trives best ved temperaturer mellom 19-25°C. Sterk tørke eller frost kan ødelegge avlingen. Coffea er et eviggrønt tre med tykke og blanke blad.
For å unngå direkte sollys, plantes det enkelte steder skyggetrær, som for eksempel banantrær. Kaffetreet kan bli 10-12 m høyt hvis det får vokse vilt, men det er vanlig å beskjære det slik at det holder seg på 2-4 m. Dette gjøres for å lette innhøstingen som for det meste skjer for hånd.
Regelmessig beskjæring gjør også at kaffebærene vokser og modnes jevnere. Når plantene er 3-4 år gamle begynner de å bære frukt. Etter 20-25 år reduseres utbyttet. En eller to ganger i året springer det ut hvite blomster som dufter lik jasmin. Disse blir senere til små bær som i form og farge ligner på en krysning mellom nyper og kirsebær. Inne i hvert bær er det en eller to kaffebønner. Det går med ca 5000 kaffebønner til en kilo ferdig brent malt kaffe.
Ingen bønner smaker likt
Det finnes to hovedtyper kaffe: Arabica og robusta. Arabica regnes for å være av best kvalitet, og ca 98% av kaffen vi importerer til Norge er av denne sorten. Innenfor de to hovedgruppene finnes det igjen en lang rekke varianter og kvaliteter.
Hver variant har særegen smak og karakter, som ikke bare varierer med arten, men også med klima, jordsmonn og vekstforhold. Hvordan kaffen smaker henger også sammen med hvordan bønnene blir bearbeidet og brent. Det er flere foredlingsmetoder som benyttes ved innhøsting.
Den tørre metode etter hvilken nesten all Brasil kaffe innhøstes, kalles også uvasket kaffe. De fleste steder strippes bærene av grenene manuelt, men på områder som er lite kuperte, kan man benytte maskiner. Etter innhøstingen legges bønnene til tørking på svære platåer.
Bønnene snus flere ganger om dagen, for at sol og vind skal tørke dem jevnt. For å beskytte kaffen mot fuktighet samles kaffebønnene sammen om kvelden og dekkes med presenninger. Etter 1-3 uker er fruktkjøttet helt inntørket. Da blir fruktkjøttet fjernet, og bønnene renses for defekter i elektroniske sorteringsmaskiner, hvoretter de sorteres etter størrelse.
Den våte metode som blant annet praktiseres i en rekke land i Syd- og Mellom-Amerika samt Øst-Afrika, er en foredlingsprosess som fortrinnsvis benyttes ved innhøsting av finere arabicakaffe. Ved denne innhøstingsmetoden plukkes kun modne bær, og man må derfor høste et kaffetre flere ganger, da bærene ikke modnes samtidig.
Etter plukkingen fjerner man fruktkjøttet i en såkalt «pulper». Kaffebønnen, som stadig er omsluttet av en pergamenthinne, plasseres deretter i vanntanker til gjæring i 12-36 timer. Gjæringsprosessen må følges nøye, slik at bønnene ikke blir overgjæret.
Etter gjæringen vaskes bønnene på ny, før de blir lagt ut til soltørking i 4-7 dager. Noen plantasjer har også tørketromler for å effektivisere tørkeprosessen. Kaffe, som har vært behandlet etter den våte metode, vil oppleves som mer syrlig enn om den hadde blitt behandlet etter den tørre metode. Kaffe som er behandlet etter den våte metode, kalles vasket kaffe.
Tradução
Se ignorarmos a água, o café é uma das bebidas mais difundidas no mundo. Mais de cem milhões de pessoas estão envolvidas na fabricação, beneficiamento, exportação, transporte, venda e distribuição.
Os noruegueses estão, acima de todos, engajados para manter a demanda de café no topo. Quase não existem países no mundo onde se consuma tanto café per capita quanto na Noruega.
5000 grãos dão um quilo de café
O café é cultivado em plantações em regiões tropicais e subtropicais da América do Sul e Central, Ásia e África. A planta do café (“Coffea” em latim) se dá (prospera) melhor em temperaturas entre 19 e 25 ° C. Fortes secas ou geadas podem danificar a safra. Coffea é uma árvore sempre verde com folhas grossas e brilhantes.
Para evitar a luz direta do sol, são plantadas, em alguns lugares, árvores de sombra como, por exemplo, bananeiras. O cafeeiro pode ficar entre 10 a 12 m de altura, se ele conseguir crescer de maneira selvagem, mas é comum podá-lo para que ele se mantenha entre 2 e 4 m. Isso é feito para facilitar a colheita, que geralmente acontece manualmente.
A poda regular também faz com que as bagas de café cresçam e amadureçam mais uniformemente. Quando as plantas têm entre 3 e 4 anos de idade, elas começam a dar frutos. Após entre 20 e 25 anos, o rendimento é reduzido. Uma ou duas vezes por ano, surgem flores brancas que cheiram a jasmim. Mais tarde, elas se transformam em pequenos frutos que, em forma e cor, se assemelham a um cruzamento entre cinórrodo e cerejas. Dentro de cada baga há um ou dois grãos de café. Leva cerca de 5000 grãos de café para um quilo de café moído e torrado.
Nenhum grão tem o mesmo sabor
Existem dois tipos principais de café: arábica e robusta. O arábica é considerado de melhor qualidade, e cerca de 98% do café que importamos para a Noruega é desse tipo. Dentro dos dois grupos principais, há ainda uma sequência de variedades e qualidades.
Cada variedade tem um sabor e caráter distintos, que não apenas variam com as espécies, mas também com o clima, o solo e as condições de crescimento. O gosto do café também está relacionado à forma como os grãos são processados e torrados. Existem vários métodos de beneficiamento usados na colheita.
O método seco, maneira pelo qual quase todo o café do Brasil é colhido, também é chamado de café não lavado (descascado). Na maioria dos lugares, as bagas são arrancadas dos galhos manualmente, mas em áreas menos montanhosas, as máquinas podem ser usadas. Após a colheita, os grãos são deitados para secagem em largos terreiros
Os grãos são virados várias vezes ao dia para que o sol e o vento os sequem uniformemente. Para proteger o café da umidade, os grãos de café são recolhidos à noite e cobertos com lonas. Após entre 1 e 3 semanas, a polpa está completamente seca. Em seguida, remove-se a polpa e limpam-se os grãos das impurezas em máquinas de classificação eletrônicas, após o qual eles são classificados por tamanho.
O método lavado (ou despolpado), praticado em vários países da América do Sul e Central, bem como na África Oriental, entre outras coisas, é um tipo de beneficiamento preferencialmente usado para a colheita de café arábica mais fino. Neste método de colheita, apenas os frutos maduros são retirados e os cafeeiros devem ser colhidos várias vezes, pois os frutos não amadurecem ao mesmo tempo.
Após a colheita, a polpa é removida em um “pulper”. O grão de café, que é constantemente envolvido por uma membrana de pergaminho, é então colocado em tanques de água para fermentação por entre 12 e 36 horas. O processo de fermentação deve ser seguido com cuidado para que os grãos não passem do limite de fermentação.
Após a fermentação, os grãos são lavados novamente antes de serem postos deitados para secagem no sol por entre 4 e 7 dias. Algumas plantações também possuem tambores de secagem para agilizar o processo de secagem. O café, que foi beneficiado pelo método úmido, será notado como mais ácido do que se tivesse sido beneficiado pelo método seco. O café beneficiado pelo método lavado é chamado de café lavado.
Adjetivo
Advérbios
Substantivo
Verbos
Adjetivo
kupert – acidentado (terreno, área)
svær – enorme, muito grande, amplo
Advérbios
for hånd – manualmente
i aller høyeste grad – acima de todos, acima de todos os níveis
særegen – particular, peculiar, singular
ved innhøsting – na colheita
Substantivo
for hånd – manualmente
i aller høyeste grad – acima de todos, acima de todos os níveis
jevnt – uniformemente, regularmente
særegen – particular, peculiar, singular
ved innhøsting – na colheita
Verbos
å beskjære – podar
å bli til – transformar em
å henge sammen med – estar ligado, interligado a
å se bort fra – ignorar
å strippes – ser arrancado
å springe ut – brotar, desaprochar