Na 1. parte está o texto para a análise, a gramática está na 2. parte e, por fim, os exercícios estão na parte 3 e 4.
1. Texto para análise
Valkyrjene er feminine makter som hører sammen med krig og død, de er nært knyttet til Odin, krigkunstens herre, og kalles for Odins møyer. Valkyrjene kunne komme farende gjennom lufta, i svarte natta eller i fullt dagslys. De var ypperlige ryttere, og styrte hestene gjennom uvær og storm. De var rustet som menn, utstyrt med skjold, sverd og hjelm på hodet. Tradisjonene om skjoldmøyer, unge kvinner som deltok i krigshandlinger, krysser på sett og vis valkyrjeforestillinga.
Ordet valkyrje henger sammen med kjósa, “velge”, og valr, “de falne”. Valkyrjene hadde som oppgave å velge ut dem som skulle dø på slagmarken. Det var ofte de beste krigerne som ble utpekt til å dø.
Valkyrjene bor i Valhall der de hilser døde krigere velkommen med skummende ølkrus og nok har ei viktig rolle i drikkeseremoniene i Odins gård. Enkelte av valkyrjene er kjent med egennavn, for eksempel Gǫndul (stavbærerske), Skǫgul (kamp), Hlǫkk (våpenklang), Hrist (rystende), Mist (tåke) og Hild (kamp). Valkyrjene er ikke gudinner, de ble ikke regnet til gudeflokken, men de er markante skikkelser i mytologien, knyttet til sfæren av kamp og død.
Vi har nevnt jarleslektens ættemor Torgerd som Håkon jarl påkalte under slaget ved Hjørungavåg da han kjempet mot de danske jomsvikingene. Da Torgerd var blidgjort med offer og grep inn i slaget på jarlens side, viste hun seg i lufta sammen med et stort følge av valkyrjer. Kvinnene stormet på prustende hester og sendte et piskende haglvær mot jarlens fiender. De krigerne som hadde evnen til det, kunne tydelig se at det var valkyrjene som sendte piler mot fienden. Torgerd og valkyrjene drev fienden bort og ga seier til jarlen.
Det er ikke utenkelig at det ble ofret til valkyrjene i krig. Det var nok ikke vanlig å ofre mennesker, historia om Håkon jarl som ofret den yngste sønnen sin under slaget, er nok overdrevet på det puntket. Men offer til krigens makter i form av dyr, mat eller drikke eller kostbarheter kan man tenke seg. Fra gammelt av var det skikk at krigsguden skulle ha sin del av det byttet som seierherren tok fra sine slagne fiender (Ilkjær 2000).
Heltediktningens Sigerdriva er ei valkyrje som gjorde opprør mot Odin, derfor straffet guden henne med magisk søvn. Navnet Sigerdriva betyr “hun som driver frem seier”, et velklingende valkyrjenavn. I diktsyklusen om helten Sigurd Fåvnesbane møter vi Sigerdriva og får innblikk i hennes skjebne. Sigurd brøt forbannelsen som Odin hadde kastet på Sigerdriva. Som takk innviet valkyrja ham i kunnskapene som han skulle få bruk for, runekunnskap og all den visdommen som følger med. Sigerdriva lærte Sigurd å be bønner (p. 301).
I heltediktets fortelling om Sigerdriva og Sigurd er det de gode egenskapene ved valkyrja som kommer frem. Sigerdriva opptrer som ei vis kvinne som innvier helten, forestillingene er uttrykk for krigeraristokraties ideologi. Men oftest er det som nevnt krig som forbindes med valkyrjene.
Man kan spørre om forestillingene om valkyrjene har vært med på å forme tradisjonen om Oskoreia eller Årgårdsreien, følget av døde mennesker som jaget gjennom lufta ved juletider under Odinsledelse. Årgårdsreien var omgitt av frykt, de døde kunne oppsøke gårdene, forsyne seg av julematen og hente enkelte med seg på ferda tilbake til dødsriket.
Sigurds initiasjon
(p. 302)
Eddadiktet Sigerdrivamål forteller om Sigurds initiasjon til helterolla. Sigurd var ute på en type dannelsereise som var et nødvendig ledd i modninga til en ung høvding. På ei reise til Frankland hadde han en underlig opplevelse. Da han red opp på Hindarfjellet, så han et stort lys, det var som det brant en ild på toppen av fjellet. Han undersøkte fenomenet nærmere og fant at det var reist ei skjoldborg rundt ilden, et merke stakk opp. Da Sigurd skrittet over skjoldborgen, så han at det lå et menneske midt i flammeringen, i full rustning med våpen ved sida. Det var ei kvinne. Sigurd tok først hjelmen av henne; brynja satt så fast som den skulle være grodd til skinnet. Ved hjelp av sverdet Garm skar Sigurd brynja av den sovende kvinna. Da våknet hun og fortalte at hun het Sigerdriva, navnet betyr “den som driver frem seier”. Hun var ei valkyrje som Odin hadde kastet magisk søvn over som straff for at hun hadde trosset hans vilje. Men nå hadde Sigurd brutt Odins makt over henne.
Det som følger er interessant ut fra et rituelt perspektiv, det er en initiasjon som beskrives. Sigerdriva fyller et horn med mjød og lar Sigurd drikke for å styrke minnet hans. Den mytiske kvinna innvier så den unge helten til hans liv og gjerning. Hun gir ham råd og undervisning, han trenger visdom med på livsveia (Raudvere 1998).
2. Gramática
No texto em análise encontramos alguns pontos interessantes de gramática. Eles são:
1. Passiva com -s: kalles for “ser chamado por”, forbindes med “ser ligado, relacionado a” e beskrives “é descrito”.
2. Particípio presente: farende “que viaja, viajando”, prustende “que ofega, ofegante”, piskende “que chicoteia, chicoteante”, velklingende “que soa bem” e sovende “que dorme, dormente”.
3. A respeito das estruturas temporais, nos deparamos com um texto muito simples. O texto não tem nada a mais de frases no presente, passado e particípio passado.
3. Exercícios A
Exercício 1: Empurre e cole
Exercício 2: Qual a resposta correta?
Exercício 1: Empurre e cole
Exercício 2: Qual a resposta correta?
3. Exercícios B
Exercício 3: Empurre e cole
Exercício 4: Qual a resposta?
Exercício 3: Empurre e cole
Exercício 4: Qual a resposta?